Tarek Nimjeh, en syrisk flyktning i Tyskland, så det som sin moralske plikt: I helgen gikk han til et flyktningsenter i Berlin for å hjelpe dem som nå ...
Mediene er fulle av propagandaartikler om hvordan president Vladimir Putin nå setter lærdommene fra Russlands militærintervensjon i Syria til god anvendelse ...
Ankara kunngjorde i forrige uke at de offisielt hadde varslet Russland om deres beslutning om å stoppe krigsskip som krysser stredet, etter at president Recep Tayyip Erdogan erklærte Tyrkias støtte til Ukrainas suverenitet over hele landets forente territorium. Sammen med Ukraina har de lagt press på Tyrkia for å få stengt Dardanellene og Bosporos-stredet, som Tyrkia kontrollerer, for russiske krigsskip. Det største tapet av menneskeliv som ble påført Russland var da et passasjerfly som befordret 224 personer ble skutt ned over Sinai-halvøya, utført av ei ISIS-tilknyttet celle i Egypt, den 31. Denne intervensjonen, på offisiell anmodning fra den syriske regjeringen, kom da syriske styrker i nordvest sto overfor nederlag overfor islamiststyrker som truet kystområdene, deriblant Assads sentrale støtteområder og havnebyen Tartous, Russlands eneste marinebase ved Middelhavet, etablert i 1971, på høyden av den kalde krigen. Media og pseudo-venstre-grupper berømmet disse kreftene, som hadde liten folkelig støtte, som «revolusjonære» som sloss for demokrati, selv om disse sunni-islamistiske gjengene og militsene gikk løs i et villskapstokt av drap, tilfeldige ødeleggelser, med trusler og plyndringer. I prosessen glemmer verdens journalister bekvemmelig nok amerikanske, israelske eller saudiske angrep i forskjellige deler av Midtøsten – fra Irak, til Syria, til Jemen – og den USA-ledede bombingen av Mosul i 2017, enn si imperialistmaktenes tråkking på nasjonal suverenitet, ikke minst i Syria.