I 20 år har Håvard Bustnes lekt med tanken om å følge Arbeiderpartiets gylne arveprins, Trond Giske, på den rosebelagte hinderløypa mot statsministerposten. Når ...
Filmens grunnproblem er at den fremstår ustrukturert og litt retningsløs, og den forholder seg omtrent like konfliktsky til kjernespørsmålet som det Giske gjør ved kategorisk å nekte å forholde seg til det. Det er dermed ikke sagt at Giske og hans nærmeste kommer spesielt godt ut av det gjennom linsen, men det blir konsekvent åpnet for flere spørsmål enn for refleksjon og svar. Man kan ikke unngå å føle at filmen unektelig synes litt synd på Trond Giske til tider, selv om den tidvis tar seg i det, stiller ham litt til veggs og også forholder seg til varslerne.