Liv Ullmann

Blant tidligere vinnere av den ærefulle Oscar-prisen er legender som Charlie Chaplin, Walt Disney og Orson Welles. Faktisk har kun 17 kvinner tidligere fått ...

Jeg er kjempestolt. – Jeg er stolt. Men så har jeg blitt nervøs for talen min, sier Ullmann før fredagens seremoni.

Som første nordmann noensinne er Liv Ullmann tildelt Æres-Oscar. Hun nevnte janteloven i takketalen.

– Det var mer vektlegging på budskapet, mens Ullmann holdt seg til det menneskelige i hennes skildringer. – Vi er ikke som idrettsfolk. – Gratulerer, Liv Ullmann, med Æres-Oscar for din livslange innsats for filmkunsten! Det at hun nå får Æres-Oscaren er et plaster på såret. Min opplevelse er at det har vært enda tøffere fordi hun er kvinne. – I Norge må man leve etter en viss regel: ikke skryt.

Hun debuterte på film i Edith Carlmars «Fjols til fjells», men før møtet med Ingmar Bergman skulle hun bli mest kjent her hjemme for tolkningen av den humørsyke ...

Hun burde fått mange flere roller i norske filmer, og at hennes lange kamp for en internasjonal filmatisering av Henrik Ibsens «Et dukkehjem» ikke ble realisert på grunn av det norske filmfondets manglende vilje til å garantere økonomisk, er en skamplett i nyere norsk filmhistorie. Nå i forbindelse med Oscar-hyllesten benytter hun nok en gang rampelyset til å snakke om flyktninger, denne gangen om Ukraina, slik hun tidligere også har engasjert seg for de svakeste og mest utsatte. Oscar handler om film, men teaterscenen er Ullmanns andre hjem, om ikke det første. Det var der hun begynte, på Rogaland Teater i rollen som Anne Frank. At Norge på den andre siden av livet fikk opp øynene for Ullmanns storhet handler også mye om teater, selv om hennes kunstnerisk omdiskuterte film «Kristin Lavransdatter» ble en kinosuksess uten like her hjemme. Den internasjonale teatersuksessen «En sporvogn til begjær» med Cate Blanchett i hovedrollen ga gjenklang, og så kom den lange turneen i Norge med Riksteatrets og Stein Winges uforbeholdne suksess «Lang dags ferd mot natt», hvor hun returnerte til teaterscenen som Mary Tyrone. Det var ikke gitt at Liv Ullmann i en alder av over åtti år nå må regnes som en av våre aller største norske kunstnerne, som nå hylles på det som i filmens verden er den størst tenkelige scenen. Ullmann ble verdenskjent gjennom Ingmar Bergman og de i alt ti filmene de skulle lage sammen, fra «Persona» (1966) til «Sarabande» (2003). Mellom dem blant andre «Vargtimmen», «Hviskninger og rop», «Ansikt til ansikt», «Høstsonaten» og ikke minst «Scener fra et ekteskap», filmer med motspillere som Max von Sydow og Erland Josephson. I fem tiår har navnet hennes vært uløselig knyttet til Bergmans. Hun har selv yndet å fortelle at hun var Ingvar Bergmans «stradivarius», og det er selvsagt en sannhet i dette. I biografien «Forvandlingen», skrevet etter at hun sammen med datteren Linn reiste fra Bergman og øya Fårö forteller Ullmann om lidenskap, sorg, frykt og elendighet, om et mørkt og psykisk kontrollbehov og en ung mor som tar avgjørelsen om å oppdra datteren på egen hånd. Det var ingen lett avgjørelse på slutten av 1960-tallet. For nordmenn har så mange følelser på en gang vært uvant, enten det handler om sterke og berørende filmportretter eller følelsesladde uttrykk i offentligheten, under intervjuer, mottakelser eller andre situasjoner. Større enn drømmene er imidlertid det harde og engasjerte arbeidet hun har nedlagt som en av verdens mest markante skuespillere i kunstneriske dramaer, og som regissør med en unik evne til å bringe de emosjonelle nyansene til overflaten gjennom en forståelse av skuespillerens rolle i filmkunsten. Hun debuterte på film i Edith Carlmars «Fjols til fjells», men før møtet med Ingmar Bergman skulle hun bli mest kjent her hjemme for tolkningen av den humørsyke tenåringen Gerd i Carlmars «Ung flukt» (1959), en på alle måter vågal film etter datidens standard. Hun får den fordi hun utover den plattformen Bergman ga henne definerte sin egen karriere, sitt eget liv i kunsten, sin egen bane av selvvalgte nedturer og lysende kunstneriske oppturer også som regissør. «Fortrolige samtaler» er et lite mesterverk, basert på et manus av Bergman men med Ullmanns bumerke, sterkere enn Bergman selv kunne satt det. Liv Ullmann (83) har mottatt Æres-Oscar etter et langt liv i filmen og kunstens tjeneste, et liv bygd av den typen drømmer som bare et fåtall mennesker ser gå i oppfyllelse.