9. april 1940

Myndighetenes viktigste plikt er å beskytte landet og befolkningen. Mot pandemier, krig og andre farer. Handleplikten fremgår ikke direkte av lovgivningen, ...

Selv om det er lite sannsynlig at Norge og Nato vikles inn i en krig mot et Russland som fremstår som en skadeskutt bjørn, vil nok situasjonen være spent i lang tid. Poenget er at offiserer og andre må kjenne sine handleplikter og sitt handlingsrom, slik at vi ikke risikerer at noen handler overilt eller rammes av handlingslammelse. Norge og Nato har planverk for mange tenkelige scenarioer (risikoer). Risikovurderinger fra etterretningstjenesten og oppdatering av planverk er en viktig side av handleplikten. Men helt fritt står verken regjeringen eller Forsvaret. Stortinget skal føre kontroll med regjeringen også i krise og krig, noe Stortinget alltid gjør. Stortinget har nylig signalisert at de vil følge nøyere med på om militær maktbruk er lovlig. Det er først ved «fare for opphold» og det haster, at regjeringen kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold uten å gå veien om Stortinget. Vi må ikke avvente et «væpnet angrep» eller til «krig» er et vedtatt faktum. Det har sammenheng med at nordområdene er av stor strategisk betydning for Nato og USA, og Russland i en storkrig. Suverenitetshevdelse, grensevakt og objektsikring er eksempler på militær maktbruk før krig bryter ut. Det gjaldt særlig reglene som gjelder før krig er et faktum, og før krigens folkerett gjelder, for eksempel ved suverenitetshevdelse, hybridangrep eller sabotasje under terskelen for «væpnet angrep» som utløser allianseforpliktelsen i Nato. Jeg har forsket på reglene om militær maktbruk i fred, krise og krig. Myndighetenes plikt til å ivareta landets forsvar gjelder alltid – i fred, krise og krig. Regjeringen er nok innforstått med handleplikten, og har de siste ukene truffet tiltak for å styrke Forsvaret, særlig i nord.