21. april er det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet. Frem til 1972 kriminaliserte straffeloven 1902 seksuell omgang mellom menn.
Det er all grunn til å feire opphevelsen av «homoparagrafen», men samtidig huske på at vi aldri blir ferdige med likestillingsarbeidet. I dag er det annerledes, og lovverket likestiller i hovedsak ulike typer seksuell orientering. Et egg som er hentet ut fra en av kvinnene, kan settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning, jf. Men det kan ikke være en oppgave for lovgiveren å sette eller opprettholde straff for alle handlinger som det i samfunnet er en moralsk reaksjon imot. Bestemmelsen er videreført i straffeloven 2005 § 185 første ledd bokstav c som gjelder en persons «seksuelle orientering». Partnerskapsloven ble opphevet, og likekjønnede par fikk rett til å inngå ekteskap etter ekteskapsloven, på samme måte som ulikekjønnede par. Diskrimineringslovgivningen har også utviklet seg, og etter hvert tatt opp i seg forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Særlig betenkelig er det å opprettholde et straffebud som symbol for et moralsyn når opprettholdelsen kan virke diskriminerende overfor og skape ekstra vansker for en minoritet som på forhånd ofte vil ha store problemer. I stedet for å forby homofili mellom menn, ga etter hvert straffeloven vern for homofile (inkludert lesbiske og bifile). I 1981 vedtok Stortinget en lov som kriminaliserte grovt krenkende ytringer «overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering», jf. Paragrafen var plassert i kapittel 19 om «Forbrydelser mod Sædeligheden». Man ser av andre ledd at seksuell omgang mellom menn var likestilt med utuktig omgang med dyr! I forarbeidene til loven om opphevelse uttalte Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 21. april er det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet.