Konflikten i Ukraina kan bli langvarig, og landet er avhengig av internasjonal støtte for å stå imot russisk aggresjon. Derfor har regjeringen besluttet å ...
Det vil derfor ikke ha en stor konsekvens for den nasjonale operative evnen å donere missilene. Det er en type luftvern som Forsvaret har planlagt å erstatte. Flere andre land gir også våpen og annet materiell, inkludert Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og de baltiske landene.
Ukraina skal allereie ha motteke luftvernmissil frå det norske forsvaret, opplyser Statsministeren sitt kontor. Statsministeren vil ikkje gå vidare i detalj ...
– Og det måtte skje raskt. – Noreg åleine kan ikkje gje alle våpena, men me må gje det me kan og det Ukraina har nytte av. Så me er nøgde med at avgjerda er tatt og at våpenleveransen allereie er i Ukraina. Åsmund Aukrust (Ap) i forsvarskomiteen fortel at dette er ei avgjerd som blei tatt for ei tid tilbake, men at det er ei viktig støtte til Ukraina. – Våpena er absolutt brukbare, og me trur dette blir eit bra bidrag til det som Ukraina treng no framover, seier forsvarsministeren til NRK. – Me har bidrege med to leveranser av M72. Me har i dag offentleggjort at det er ein leveranse framme av Mistiril, og me har også andre vurderingar som no blir gjort og eg går ikkje i meir detalj på det, svara statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Vestlig utstyr har endret krigen, men vi burde gitt mye mer, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.
Derfra la selskapet om produksjonen, og nå sender altså det norske selskapet 3.000 tilpassede krigsvester i uka fra Polen over grensen – til Ukraina. Vi kommer ikke til å gå i mer detalj om dette nå, opplyser statssekretær Bent-Joacim Bentzen i Forsvarsdepartementet til forskning.no før påske. – Trusselen om kjernevåpen er eneste grunnen til at Nato ikke gjør mer. september i 2001, så vi har systemer som kunne betydd mye i krigen for ukrainerne. Disse brukes til å skyte ned både fly og store missiler. Han spår at krigen går inn i fryktelig fase med langt mer krigsforbrytelser fra russisk side. Gruppen omsatte for rundt 950 millioner kroner i fjor. Dette er altså i tillegg til de rundt 100 luftvernmissilene som ble kunngjort onsdag. Ulriksen viser til Forsvarets egne opplysninger om at de er fra 2003 og altså nær 20 år gamle. Britene gir sjømålsmissiler som går ut på dato i 2023. mars. En ny forsendelse med M72 ble sendt i slutten av mars, opplyser Meisingset. – Som de fleste andre land gir Norge relativt gammelt utstyr, som fortsatt virker.
– Konflikten i Ukraina kan bli langvarig, og landet er avhengig av internasjonal støtte for å stå imot russisk aggresjon. Derfor har regjeringen besluttet å ...
mars. De siste to tusen rakettene ble sendt uten forvarsel i offentligheten, slik som nå. Forsvarsdepartementet meldte 30. De første to tusen panservernvåpnene ble vedtatt donert 28. – Missilet skal fases ut av det norske Forsvaret, men det er fortsatt et moderne og effektivt våpen som vil være til stor nytte for Ukraina, heter det i meldinga.
Ukrainas forsvar har fått luftvernmissiler fra Norge. Flere avanserte våpensystemer skal være på vei til Ukraina fra Nato-land, etter at Russland har satt i ...
– Det vi vil gjøre, er å legge press på at regjeringen gjør mer enn i dag. – Ukraina har spurt om våpen, de spør om det hele tiden. Vi er helt enige i det regjeringen har gjort når de har sendt våpen til Ukraina. Men Norge må gjøre mye mer. – Nei, det kommer til å være et enormt forbruk. Det er et massivt forbruk av materiell. – Nå går det antakeligvis tusener av artillerigranater om dagen.
Noreg har vedteke å donere Mistral-luftvernsystem til Ukraina, seier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet. NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser. Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto. Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Det er ein type luftvern som Forsvaret har planlagt å erstatte. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Noreg har vedteke å donere Mistral-luftvernsystem til Ukraina, seier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet. NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser. Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto. Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Det er ein type luftvern som Forsvaret har planlagt å erstatte. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
I lengre tid har Ukraina bedt om å få mer våpen for å krige mot Russland. Nå skal de få mer fra Norge, melder Bjørn Arild Gram onsdag morgen.
Men Ukraina skal ha flere fly å bruke nå, enn de hadde for to uker siden. Derfor har det få følger for det norske forsvaret at Norge sender utstyret til Ukraina, ifølge Gram. Det blir kalt Mistral, og har vært brukt på norske skip i marinen.
Det er meningen at det skal være enkelt i bruk, sier orlogskaptein Tom Kismul, mens han peker og viser frem de to Mistral-treningsmissilene som står på ...
– Operatøren sikter på et mål, og aktiverer systemet slik at den infrarøde sensoren fanger inn varmekilden. Ergo skal det ikke være noe problem for ukrainske styrker å ta det i bruk sporenstreks. Selve missilet og bruken er dog helt lik som på skipet. Det er et varmesøkende missil, som vil følge varmekilden til målet, sier Kismul. – På ingen måte. Vi må hele tiden gjøre avveininger for egen forsvarsevne og det å stille våpen til disposisjon for Ukraina. Dette er et potent våpen som vil ha betydning, så vi mener det er et godt bidrag, sier Gram til TV 2. Det er viktig å nevne at våpnene som er sendt til Ukraina er en mobil Mistral-versjon, som kan klappes sammen, bæres og monteres på få minutter.
Norge bidrar med langt mer enn mange aner i krigen mot Putin. PÅ FLUKT: Flyktninger ...
Vi har holdt oss på linje med andre Nato- og EU-land, sier Jakobsen. Styrkebidraget til NATO ble økt med 50 personell i én mekanisert infanteriavdeling. - Etter at operatøren har rettet inn våpenet mot målet og skutt, styrer missilet seg selv. - Påfyll av luftvern er alltid bra. - Den lista er ganske lang, og Norge har ikke gått i bresjen for militære leveranser så det er ikke naturlig at fokus rettes mot Norge av den grunn. - Akkurat nå har Russland nok å tenke på militært, men krigen mot Ukraina varsler om en ny situasjon for Nato-landene. Norge vil oppleve en ny sikkerhetssituasjon i Nordområdene, men hvordan dette spiller inn på lengre sikt, er for tidlig å si noe om nå, sier Jo Jakobsen. I begynnelsen av mars havnet Norge på en russisk liste over «uvennlige land og territorier» som har innført sanksjoner mot landet etter «spesial-militæroperasjonen» i Ukraina. Eksperter Dagbladet har snakket med mener at risikoen knyttet til Norge og Natos våpenleveranser til Ukraina er større enn man tror, og advarer om at Russland kan angripe våpenleveransene for å sende et signal. - Norge vil på denne måten sende et signal for å berolige og vise solidaritet til våre allierte i Nato, sier Lars Peder Haga. Han mener det er en ulempe at ukrainere må bruke tid på å lære seg et nytt våpensystem, men sier samtidig at det er en fordel, da russerne må forholde seg til nok et våpensystem som har andre egenskaper og kjennetegn enn de andre ukrainerne bruker. - Mistral-luftvernsystem er et effektivt våpen som har blitt brukt i Sjøforsvaret, og som vil være til stor nytte for Ukraina, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Missilet skal fases ut av det norske Forsvaret, men de mener det fortsatt er et moderne og effektivt våpen i krigen mot Putin.
MISTRAL: En soldat med et Mistral luftvernsystem. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. At Norge til nå har vært tilbakeholdne med å sende direkte våpenhjelp ...
Hvis ikke blir de utslettet av de russiske styrkene som har omringet dem. Selv nøytrale land som Finland og Sverige har sendt tyngre våpenstøtte til det ukrainske folket. Denne er nå mindre, også fordi svært mange vestlige land allerede har bidratt i langt større grad med våpenhjelp til Ukraina enn det Norge nå gjør. De om lag 100 missilene er allerede ankommet Ukraina. Der skal de brukes i forsvar av et land som de siste åtte ukene har vært mål for grusomme russiske krigshandlinger og krigsforbrytelser. Nå har regjeringa handlet med kraftigere lut, og det er nærmest full støtte fra samtlige politiske parti på Stortinget for valget som er fattet. At Norge til nå har vært tilbakeholdne med å sende direkte våpenhjelp østover, kommer av frykten for å tirre et russisk regime som med sin invasjon av Ukraina for en hel verden har vist at de er fullstendig utilregnelige og upålitelige. Frykten for at Norge som naboland, med en felles grense med Russland, skal bli dratt ytterligere inn i den konflikten russerne har skapt, har ført til en viss forsiktighet.