Unio

Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene. Det var budskapet til Unio stats…

– Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. – Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale. april gikk startskuddet for hovedtariffoppgjøret i staten. Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30.

Unio stat vil ut av samarbeidet med LO Stat og YS Stat, og vil samarbeide med Akademikerne. Dermed blir det lokale tillegg for medlemmene deres.

På spørsmål om hvordan det er å se at ressurssterke mennesker er i ferd med å bli borte, svarer Ketil Beer-Johansen: Det er like fortvilende hver gang. – Fra vår side har det vært et premiss at vi ønsker at forhandlingene skal skje lokalt i virksomhetene. I dag ble det klart at «utbryterne» kan bli den største gruppen i forhandlingene – dersom Unio og Akademikerne ender opp med å slå seg sammen. – Vi forutsetter at potten følger den største avtalen, som har vært prinsippet for Stortinget siden 2016. – Vi er bare mennesker, og dette er gode mennesker vi har med å gjøre. – Ja, de har mange med høy utdanning, og en stadig høyere andel med høyere utdanning. Da vet vi hva vi har å forholde oss til. De med de lengste utdanningene i staten har hatt den laveste lønnsutviklingen, sier Lind. – Unio har med seg sin lønnspolitikk, som ligger fast i det nye samarbeidet. Her forventer Lind å ta med seg pengene om de får en felles avtale med Akademikerne. – For mange av våre medlemmer er lønnsgapet til privat sektor gigantisk. Dette samarbeidet innebærer en mulighet for en bedre posisjon for gruppene som har blitt stemoderlig behandlet over lang tid, sier Lind.

Unio stat, som har Forskerforbundet, Politiets fellesforbund og Sykepleierforbundet som sine største fagforeninger, har frem til nå forhandlet frem en egen ...

Unio stat, som har Forskerforbundet, Politiets fellesforbund og Sykepleierforbundet som sine største fagforeninger, har frem til nå forhandlet frem en egen felles tariffavtale med LO og YS. Det er dette samarbeidet Unio nå vil vrake. Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper var nemlig 3,4 prosent, mens statsansatte endte på 2,8 prosent. De mener blant annet at de lavtlønte har blitt løftet for mye, på bekostning av Unios høyt utdannede grupper.

Onsdag klokka 10 gikk startskuddet for lønnsoppgjøret i staten. LO og YS krever et realt lønnsløft for alle, mens Unio vil ha en ny tariffavtale.

Fristen for disse forhandlingene er den samme som for oppgjøret i staten – 30. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss, biter i lommeboka for folk flest. Rammen for forhandlingene er enigheten i frontfaget om en lønnsvekst på 3,7 prosent. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk, slår han fast – Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Men det året brøt Akademikerne ut og kjørte et eget løp, med lokal fordeling av potten som et bærende prinsipp.

OVERRASKET: Leder i LO Stat, Egil André Aas og NTL-leder Kjersti Barsok er begge overrasket over Unios avgjørelse om å forlate avtalen med LO Stat og YS Stat.

– Staten er også veldig opptatt av likelønn og utjevning, og det har vi kjempet for og vært en viktig sak for oss i alle år jeg har vært leder. På spørsmål om hvordan det er å se at ressurssterke mennesker er i ferd med å bli borte, svarer Ketil Beer-Johansen: Det er like fortvilende hver gang. Men de gjør sine valg, og nå skal vi i gang med dette oppgjøret og skal gjøre det vi kan for å kjempe gjennom kravene for våre medlemmer. Med reallønnsnedgang og økende forskjeller er kravet om sentral fordeling særlig viktig i år, sier hun. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå. – Vi er bare mennesker, og dette er gode mennesker vi har med å gjøre. – Jeg har bestandig trua på det, det er jo det man strekker seg etter. Men nå har de tatt det valget, og det må jeg forholde meg til. – Streikeretten er på sentralt nivå, mens fordelingen i Akademikeravtalen skjer lokalt, så du kan ikke streike på den lokale fordelingen. Jeg går alltid inn i forhandlinger for å komme i mål. Men det er klart at om det ikke går, så må vi jo ha hjelp. – Det overrasket meg at Unio valgte å søke samarbeid med Akademikerne og skifte avtale. Her er kravene

Årets oppgjer er et hovudoppgjer, der partane forhandlar om alle elementa i hovudtariffavtalane. Forhandlingane blir ført mellom hovudsamenslutningane LO Stat, ...

Som eit ledd i dette arbeidet håpar staten også å bli einige med LO Stat, Unio og YS Stat om eit forenkla system for lønsutvikling etter ansiennitet. 20. april, for å starte lønsoppgjeret i staten. Staten og hovudsamanslutningane møttest i dag.

Unio vil heller alliere seg med Akademikerne enn med LO og YS i statsoppgjøret. – Alle virkemidler skal brukes i lønnskampen, sier NSFs Kai Øivind Brenden.

Det er klart at vi har en tydelig prioritering av spesialsykepleiere. Det er absolutt ikke optimalt, sier Lill Sverresdatter Larsen. Under halvparten av sykepleierne oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for å ivareta barn som er pårørende. – 650 000 er minimumet for å mobilisere tilbake de spesialsykepleierne som har gått ut av yrket. – Ja, det er et mål innen 2023. Det er stor mangel på begge grupper, sier hun. Vi mener det er innenfor modellen å prioritere enkelte grupper, sier Larsen. – Vi er enige med Akademikerne om innholdet i avtalen. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, blir det streik. – De andre gruppene er viktige også, enten det gjelder Forsvaret, forvaltningen eller andre arbeidsplasser. – Landsmøtet har dessuten gitt oss beskjed om at alle virkemidler skal brukes i lønnskampen. Derfor fraviker vi det vi har gjort tidligere. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet.

I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, ...

Fristen for disse forhandlingene er den samme som for oppgjøret i staten – 30. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboken for folk flest. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind. Onsdag i forrige uke startet forhandlingene i kommunesektoren, som omfatter nærmere 450.000 arbeidstakere. – Og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. – Nei, i år skal vi løfte alle, ikke enkeltgrupper. Det må vi ha med oss i – Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Unio, LO, YS og Akademikerne skal forhandle med staten om både lønn og andre arbeidsforhold. Frem til 2016 forhandlet de samlet, men da brøt Akademikerne ut og kjørte sitt eget forhandlingsløp. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind. – I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio Stat til VG.

Eksperter på lønnsforhandlinger er overrasket over at Unio ønsker en ny tariffavtale med Akademikerne. - Dette vil være en betydelig endring, sier Kristine ...

Men da med tanke på at de likevel ønsker å inngå tariffavtale med LO og YS. I en forhandlingssituasjon er det klart at alle uttalelser er en del av forhandlingsspillet, sier Seip, som også er seniorforsker i Fafo. - Det jeg er engstelig for er at alt skal forhandles lokalt. Han medgir at en ny hovedtariffavtale med Akademikerne vil være et markant brudd, men mener resultatene fra de siste oppgjørene har vært for dårlige for Forskerforbundets medlemmer. Et samarbeid med Akademikerne kan innebære et brudd med dette og skape utfordringer eller spenninger internt i Unio, sier han. - Den andre grunnen er at de reelt sett ønsker å samarbeide med Akademikerne. Men jeg vil tro at det over tid kan skape noen utfordringer for Unio som hovedorganisasjon. - Det viser at det er ganske ulike vurderinger innad i Unio. Det man gjør er jo å flytte mye av lønnsdannelsen til et nivå hvor det ikke er streikerett. Den ene er at de ønsker å påvirke LO og YS i forhandlingene. - Ja, det vil jeg si er en betydelig endring. - Det har ligget kortene at Forskerforbundet har tenkt på dette en stund. De som blir prioritert både av arbeidsgiver og fagforeningen sin, er det som har størst mulighet til å få uttelling i en sånn modell. Bakgrunnen er at Unio har vært misfornøyd med lønnsoppgjørene de siste årene. De mener blant annet at de lavtlønte har blitt løftet for mye, på bekostning av Unios høyt utdannede grupper. Det innebærer at alle er garantert lønnsvekst. Akademikerne har imidlertid i sin avtale at alt skal fordeles lokalt.

I tillegg må særskilte, lønnsmessige tiltak prioritere høyskole- og universitetsutdannede, og det må på plass ekstra lønnsmessige tiltak i skoleverket. Det sier ...

I de to foregående lønnsoppgjørene har anslaget i frontfaget vært for lavt. Unios medlemmer har ikke fått uttelling for den kompetansen og det ansvaret de har. – I de siste tariffoppgjørene har det vært en lavtlønnsprofil i Oslo kommune.

Unio vil heller alliere seg med Akademikerne enn med LO og YS i statsoppgjøret. – Alle virkemidler skal brukes i lønnskampen, sier NSFs Kai Øivind Brenden.

Det er klart at vi har en tydelig prioritering av spesialsykepleiere. Det er absolutt ikke optimalt, sier Lill Sverresdatter Larsen. Under halvparten av sykepleierne oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for å ivareta barn som er pårørende. – 650 000 er minimumet for å mobilisere tilbake de spesialsykepleierne som har gått ut av yrket. – Ja, det er et mål innen 2023. Det er stor mangel på begge grupper, sier hun. Vi mener det er innenfor modellen å prioritere enkelte grupper, sier Larsen. – Vi er enige med Akademikerne om innholdet i avtalen. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, blir det streik. – De andre gruppene er viktige også, enten det gjelder Forsvaret, forvaltningen eller andre arbeidsplasser. – Landsmøtet har dessuten gitt oss beskjed om at alle virkemidler skal brukes i lønnskampen. Derfor fraviker vi det vi har gjort tidligere. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet.

Unio Oslo krever at de med lengst utdanning må prioriteres i årets lønnsoppgjør og vil ha lønnsmessige tiltak tilpasset skoleverket.

Dette har gått mest utover skoleverket, sier leder for Unio Oslo kommune, Therese Thyness Fagerhaug i en pressemelding. – Vi vet at lønn er et sentralt virkemiddel for å sikre riktig og nødvendig kompetanse. Unios medlemmer har ikke fått uttelling for den kompetansen og det ansvaret de har.

I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne, sier leder Guro Elisabeth Lind. Fakta. 20. april starter lønnsoppgjøret i staten med at staten og fagforeningene presenterer kravene sine.

Et premiss fra vår side er at man skal ha forhandlingene ut i virksomhetene, og vi tror dette er særlig bra for Forskerforbundets medlemmer, som kom dårlig ut av fjorårets oppgjør, sier Nordli til Forskerforum. Statsansatte opplevde også reallønnsnedgang i fjor på grunn av en sterk prisvekst på 3,5 prosent. Teknisk beregningsutvalg presenterte i februar prognoser for prisveksten i år på 3,3 prosent. – Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Frontfaget endte med en samlet ramme for oppgjøret på 3,7 prosent. Unio stat, som har Forskerforbundet, Politiets fellesforbund og Sykepleierforbundet som sine største fagforeninger, har frem til nå forhandlet frem en egen felles tariffavtale med LO og YS. Det er dette samarbeidet Unio nå vil vrake. Forskerforbundet har tidligere vært medlem av Akademikerne, men de meldte overgang til Unio i 2005 blant annet på grunn av Akademikernes syn på lokal lønnsdannelse. Fram til 2016 forhandlet de fire hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat samlet med staten. Men det året brøt Akademikerne ut og kjørte et eget løp, med lokal fordeling av potten som et bærende prinsipp. – Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. I fjorårets avtale ble utfallet at halvparten skal fordeles lokalt og halvparten sentralt. Akademikerne har imildertid i sin avtale at alt skal fordeles lokalt. Den største overraskelsen var at Unio kunngjorde at de vil ha en ny tariffavtale med hovedsammenslutningen Akademikerne.