Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag la fram et rekordhøyt krav i årets jordbruksoppgjør med 11, 5 milliarder kroner.
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. – Jeg synes det ble greit mottatt av staten, og så blir det spennende å se hva som kommer ut på andre siden der. Det er ganske prekært for mange, sier hun. Nå er Hegge spent på hva som kommer fra staten neste uke. – Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun.
Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag har levert et krav til staten på 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er rekordhøyt.
- Aftenposten - Aftenposten Hun understreker at tallene i år er svært usikre, spesielt knyttet til kostnadsveksten for bøndene. - Aftenposten jordbruket og andre grupper i samfunnet. Organisasjonene viser ferske tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som viser at bøndene pr.
Staten har i dag mottatt krav fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i jordbruksoppgjøret 2022.
Regjeringen vil vurdere kravet både ut fra dette og avveininger opp mot et samlet budsjett, sier Søyland. – Vi står i en ekstraordinær situasjon, internasjonalt og nasjonalt. Det samlede økonomiske kravet fra jordbruket i årets jordbruksoppgjør er 11,567 milliarder kroner.
Målet med årets jordbruksoppgjør vil være å tette lønnsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Utfordringer i tilknytning til vær, pandemi og krig har ...
Bondeorganisasjonene krever totalt 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er ikke en krone for mye, mener den lokale bonden Alf Solberg (33).
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. – Jeg synes det ble greit mottatt av staten, og så blir det spennende å se hva som kommer ut på andre siden der. Det er ganske prekært for mange, sier hun. Nå er Hegge spent på hva som kommer fra staten neste uke. – Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun.
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
Jærbladet er ein del av Amedia, og vi er ansvarlege for dine data. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag formiddag. Bondelaget omtaler dette oppgjøret ...
– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. – For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. – Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier Bjørn Gimming. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør og må bli kompensert fullt ut. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun. – Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Vi må sørge for at de som er i næringen, blir med videre, og at de unge har lyst til å overta, sier han. – Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. – Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger.
I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i ...
Halden Arbeiderblad er en del av Amedia, og vi er ansvarlig for dine data. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år.
(Romerikes Blad): Selv ikke en landbruksminister fra Senterpartiet klarer å gjøre bøndene til lags i dette jordbruksoppgjøret. Mange vil bli skuffet.
Det historisk høye kravet skyldes delvis de ekstraordinære utgiftene, som Borch allerede har lovet at regjeringen skal kompensere, men bærer først og fremst i seg ønsket om å minske lønnsforskjellene mellom bønder og andre yrkesgrupper. Det lukter vår, det lukter møkk. Det finnes ingen gårdbruker med næringsvettet i behold og tilgang på husdyrgjødsel som ikke benytter seg av ressursen. Det sørger bondeorganisasjonene for med sitt historisk høye og urealistiske krav på 11,5 milliarder kroner.
JORDBRUKSOPPGJØRET: Velgerne har forlatt dem som om de rømte fra en brann. Nå står kampen om å beholde grunnfjellet for Trygve, Sandra og kompani. Onsdag.
Forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, overrekker kravet i Jordbruksforhandlingene.
– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. – For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. – Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier Bjørn Gimming. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør og må bli kompensert fullt ut. Målt per bonde er det derimot høyere i år, sier hun. – Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Vi må sørge for at de som er i næringen, blir med videre, og at de unge har lyst til å overta, sier han. – Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. – Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge. Dette kravet er det som må til for å kompensere for ekstraordinære kostnader, løfte bondens inntekt og bidra til fortsatt matsikkerhet, fortsetter han.