Unio

Akademikerne, Unio, YS, Parat, LO og FO har brutt lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret blir nå gjenstand for mekling hos Riksmekleren.

– Statens tilbud tok ikke høyde for den mindrelønnsutviklingen de statsansatte har hatt under pandemien. Fellesorganisasjonen (FO) sier de sto for langt unna staten. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind. – Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier LO Stat-leder Egil André Aas. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, forteller statens personaldirektør Gisle Norheim. – Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen.

Fredag ettermiddag valgte Unio kommune, sammen med de andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, å bryte tarifforhandlingene med KS. Forskerforbundet ...

I tillegg til Unio og KS, vil også LO, YS og Akademikerne delta i mekling. Med så stor avstand i tilbud og krav har det ikke noe for seg å forhandle videre, sier Handal videre. og tirsdag 24.

Bruddet mellom kommunene og arbeidstakerne ble klart ved lunsjtider fredag ettermiddag. Gjennom ettermiddagen har forhandlingene mellom staten og Oslo kommune ...

Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene. Vi fikk ikke gjennomslag i forhandlingene og derfor går oppgjøret til mekling, sier LO Kommune-leder Nord. I forhandlingene krevde LO Kommune økt kjøpekraft for alle gjennom tillegg, og ville også sikre at mindrelønnsutvikling ble kompensert. En lønnsøkning på 3,7 prosent hindret storstreik for 290.000 i industrien. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner. Det gjenstår mye på både på lønn og andre bestemmelser. – Norsk økonomi går godt til tross for krisene i verden. – Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. – Vi er langt fra ferdige. Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør, hvor partene forhandler om både lønn og andre bestemmelser. Partene kom heller ikke til enighet om medbestemmelse for undervisningspersonale. Forventningene er høye etter to år med pandemi.

Fristen for forhandlingene i årets hovedoppgjør i staten var satt til midnatt lørdag 30. april, men Unios forhandlingsleder Guro Lind valgte å bryte ...

Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte og sitt samfunnsoppdrag, sier Guro Lind. – Statens tilbud var rett og slett for dårlig. Jeg er skuffet over at staten ikke tar større ansvar for sine ansatte, sier Unio stat-leder Guro Lind. Oppgjøret går nå til mekling. Hun understreker at det har vært konstruktive forhandlinger om andre elementer enn den økonomiske rammen.

Saken oppdateres. Bruddet mellom partene ble kjent fredag ettermiddag. Dermed møtes partene hos Riksmekleren 2. mai, med frist til midnatt 23. mai.

Med så stor avstand i tilbud og krav har det ikke noe for seg å forhandle videre, konkluderer han. Utdanningsforbundet har denne våren hatt en kampanje om bruk av lærere uten lærerutdanning i skolen. – Det gjenstår mye på både lønn og andre bestemmelser. – Avstanden ble for stor. Bruddet mellom partene ble kjent fredag ettermiddag. Dermed møtes partene hos Riksmekleren 2.

Fredag ettermiddag ble det brudd i forhandlingene mellom staten, Unio og Akademikerne. LO stat forhandler fortsatt.

Med brudd i forhandlingene har det blitt varslet at det kan bli streik fra 24. mai. Oppnås det ikke enighet da, så blir det streik for medlemmene blant annet i Forskerforbundet, som utgjør en stor gruppe ved landets universiteter og høgskoler. mai og fristen for å komme til enighet er satt til klokken 00.00 natt til 24. 15.00 om at det er brudd i lønnsfohandlingene med staten. — Staten er viktig både for trygghet og velferd, og trenger gode kompetansemiljøer for å jobbe godt og effektivt. Nå trenger vi hjelp fra Riksmekleren, sier Guro Lind, Unios forhandlingsleder, i en pressemelding.

Bruddet mellom partene ble klart fredag ettermiddag. Oppgjøret går dermed til mekling hos riksmekleren 2. mai, med frist til midnatt 23. mai.

Tanken med frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene. Vi fikk ikke gjennomslag i forhandlingene og derfor går oppgjøret til mekling, sier LO Kommune-leder Nord. I forhandlingene krevde LO Kommune økt kjøpekraft for alle gjennom tillegg, og ville også sikre at mindrelønnsutvikling ble kompensert. En lønnsøkning på 3,7 prosent hindret storstreik for 290.000 i industrien. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner. Det gjenstår mye på både på lønn og andre bestemmelser. – Norsk økonomi går godt til tross for krisene i verden. – Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. – Vi er langt fra ferdige. Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør, hvor partene forhandler om både lønn og andre bestemmelser. Partene kom heller ikke til enighet om medbestemmelse for undervisningspersonale. Forventningene er høye etter to år med pandemi.

De fire forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS. Dermed møtes partene hos ...

Dessuten var det elementer i arbeidsgivers siste tilbud som ikke ville gi økt kjøpekraft og lønnsutvikling for alle, sier leder Roger Dehlin i Fagforbundet Oslo. Med så stor avstand i tilbud og krav har det ikke noe for seg å forhandle videre, sier Handal videre. Det vil vi bruke dersom det er nødvendig for å fremme medlemmenes rettferdige og riktige krav, sier LO Kommunes leder Mette Nord ifølge NTB. mai. I tillegg til Unio og KS, vil også LO, YS og Akademikerne delta i mekling. – Avstanden ble for stor.

NORGE: Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune, sier at det siste tilbudet fra KS var så langt unna Unios krav at det ikke var noen grunn til å gå ...

I tillegg til Unio og KS, vil også LO-K, YS og Akademikerne delta i mekling. mai. Med så stor avstand i tilbud og krav har det ikke noe for seg å forhandle videre, konkluderer Handal med.

Unio har valgt en vei med lokal lønnsdannelse uten streikerett, som vil gi økte ulikheter også blant Unios medlemmer. Det er utrolig korttenkt, ...

Og det betyr at det ikke skal bli skeivheter innad i en kategori, som professorene, der noen som ledelsen ser som stjerner, får tillegg på 150.000 til 200.000, mens andre ikke får noe. Det er en utfordring for arbeidsgiver, men det er også en utfordring som er svært skjevt fordelt på fagområder. Dersom det skal legges til grunn vil en ansatt som driver med forskning og utdanning på samme nivå, men innen ulike fagområder, ende opp med dramatisk ulik lønn, og det har nok delvis også skjedd. Det betyr også å heve alle over kategorien «lavtlønte» (lønnstrinn 40). Det betyr at det ikke skal bli et lønnsgap etter kjønn. Det betyr at ledere, som har hatt den desidert beste lønnsutviklingen de siste åtte åra, kan klare seg med mer beskjedne tillegg, til gode for eksempel for konsulenter og rådgivere. Det tror jeg faktisk de fleste Unio-medlemmer gjør også. Dessverre ser det ikke lenger ut til å være Unios politikk. En SSB-undersøkelse fra 2018 viste at fra 2008 til 2017 steg Gini-koeffisienten i offentlig sektor med 21,4 prosent - det er betydelig mer enn i privat sektor). Realiteten i lønnsutviklingen i Norge, inkludert i vår sektor, de siste årene er at de som har lite, de har fått relativt sett enda mindre, mens de som har mye, har fått relativt enda mer. Om vi nå likevel tar for oss SSB-tallene Unio har brukt, med de svakhetene gjennomsnittstall som vi har sett har, er det særlig de med masterutdanning som sakker prosentvis bak. Men jeg tror ingen av dem synes at den utviklingen skal skje f.eks. ved å ta fra kolleger som tilhører yrkesgrupper med lav lønn, hvor en stor andel går ut i uførhet fordi kroppen ikke holder til pensjonsalder og som har en gjennomsnittlig levealder ti år kortere enn en akademiker. Mye av innlegget til de Forskerforbundtillitsvalgte handler i tillegg om forståelsen av solidaritetsbegrepet inn mot tariff. Dette er ganske åpenbart, og støttes av tarifforskere. Jeg vil oppfordre Forskerforbundets tillitsvalgte til å kikke på de galopperende lederlønningene i staten, og den stadige opprettelsen av direktorater med stadig nye lederstillinger for å finansiere lønnsløft, heller enn å peke på LOs profil som problemet. Inntektsulikheten øker. Det ser vi generelt i hele samfunnet av de samme tallene fra TBU som forfatterne støtter seg på (s. 175-178). Men det er sikkert privat sektor som står for det, kan man jo prøve å påsta, men det er det ikke. De tillitsvalgte beskriver en virkelighet hvor vi i årevis har hatt lønnsoppgjør som bare har tilgodesett de med lavest lønn og hvor langtidsutdannede har ofret sin egen lønnsutvikling av sin gode vilje.

Akademikerne, Unio, YS, Parat, LO og FO har brutt lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret blir nå gjenstand for mekling hos Riksmekleren.

– Statens tilbud tok ikke høyde for den mindrelønnsutviklingen de statsansatte har hatt under pandemien. Fellesorganisasjonen (FO) sier de sto for langt unna staten. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind. – Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier LO Stat-leder Egil André Aas. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, forteller statens personaldirektør Gisle Norheim. – Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen.

Unio, Akademikerne, LO og YS bryter lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret går til Riksmekleren. Fredag brøt Unio og Akademikerne lønnsforhandlingene ...

mai og fristen for å komme til enighet er midnatt til 24. - Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør for å styrke hovedtariffavtalen slik at staten kan konkurrere med andre sektorer om kunnskapsarbeidere og spisskompetanse. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind.

Akademikerne, Unio, YS, Parat, LO og FO har brutt lønnsforhandlingene med staten, og oppgjøret blir nå gjenstand for mekling hos Riksmekleren.

– Statens tilbud tok ikke høyde for den mindrelønnsutviklingen de statsansatte har hatt under pandemien. Fellesorganisasjonen (FO) sier de sto for langt unna staten. Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med dette lønnsgapet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i staten med høy kompetanse og viktige oppgaver, år etter år kommer dårligere ut enn andre grupper, sier Lind. – Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene, sier LO Stat-leder Egil André Aas. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, forteller statens personaldirektør Gisle Norheim. – Vi er skuffet over at LO, Akademikerne, Unio og YS har brutt lønnsforhandlingene. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen.