Jordbruksoppgjøret

Følgende om jordbruksoppgjøret og presentasjonen av statens tilbud er hentet fra regjeringen.no: – Det er en ekstraordinær situasjon for.

Søyland vil presentere statens tilbud. – Det er en ekstraordinær situasjon for jordbruksoppgjøret i år. Det er stor grad av usikkerhet på mange områder og et omfattende materiale som må gjennomgås før staten kan legge fram sitt tilbud, sier statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland. Følgende om jordbruksoppgjøret og presentasjonen av statens tilbud er hentet fra regjeringen.no:

Sist uke la bøndene frem er rekordkrav på 11,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret. I dag kom staten med sitt tilbud som ligger noe lavere.

Det er mange faktorer her, sier Hoff. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner. – Jeg ser det vel slik at det fremlagte tilbudet er et godt grunnlag å forhandle videre på, men at det nå må jobbes hardt videre i forhandlingene, sier han. – Det er store tall og ikke i nærheten av hva vi har sett før. Vi tar med oss dokumentet og må gå dypere inn i det. – Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland. Bondelaget er ikke enige i beregningen og mener det direkte sammenlignbare tilbudet fra staten bare er på 8,9 milliarder kroner.

Bondelaget er ikke fornøyde med tilbudet fra staten. – Statens tilbud i jordbruksoppgjøret møter jordbrukets krav et godt stykke på kostnadskompensasjon, men ...

Jeg tror at mange tenkte at tilbudet ikke kom til være i nærheten av det her. Hvor er regjeringens støtte og krisehjelp til disse? – Vi registrerer at jordbruket får tilnærmet gjennomslag for sine krav, mens andre næringer som opplever mye av det samme ikke har fått noe. – Jeg synes det er bra. – Landbruksministeren har omtalt jordbruksoppgjøret som sin viktigste eksamen. Støre-regjeringens tilbud til bøndene er formidable 10,15 milliarder kroner. Det viser de med all tydelighet nå, sier Hoksrud. – Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Staten og bondeorganisasjonene har lagt ulike beregninger til grunn for totalsummen. Statens forhandlere anslår gapet opp til bondeorganisasjonenes krav, til å være 2,7 milliarder kroner. – Det er det for tidlig å si noe om, de er jo ikke ferdig med å prate på sendingen engang. I statens tilbud fremgår det at statens tilbud er 8,9 milliarder kroner, om man legger samme beregningsmåte til grunn som det organisasjonene gjorde i sitt krav.

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør, fremgår det torsdag. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og ...

– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Forvalter frykter milliarder til bøndene kan gi rentehopp Forvalter frykter milliarder til bøndene kan gi rentehopp april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Bøndene har fra før kommet med et krav om 11,5 milliarder kroner fra staten. Regjeringen tilbyr 10,15 milliarder til bøndene

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør. Bøndene er skuffet over forslaget til inntektsløft.

– Høyre har stor forståelse for at mange i landbruket har tøffe tider og behov for å få kompensert kostnadene sine, og skal vi lykkes med å bygge fremtidens landbruk i Norge, vil det kreve store og økte investeringer. – Jeg tror ingen skal være bekymret for at bøndene tjener for godt. Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Men 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner, men det er ulikheter i hvilke tall som regnes med i de ulike regnestykkene.

Det vekker reaksjoner. Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle sier til Nettavisen at hun har «stor forståelse» for at mange i landbruket har ...

Det er også så mye penger at det vil måtte gå utover flere av regjeringens satsinger på andre områder. - Høyre er opptatt av trygg og ansvarlig økonomisk styring. Men 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger.

(Gjesdalbuen). Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen.

april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Men det bør være et grunnlag for samtaler. – Det er et krevende tilbud. Dette har de ikke fått i vesentlig stor grad.

Staten tilbyr bøndene 10 milliarder. Det kan bety dyrere mat i butikken, frykter Høyre og Frp. Bondelaget er ikke tilfreds med det rekordhøye tilbudet.

- 10,15 milliarder skulle bare mangle, men det trengs fortsatt mer for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidsfolk. - Stortinget vedtok tidligere i år SVs forslag om at økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet skal være førende for statens tilbud. - Vi registrerer at jordbruket får tilnærmet gjennomslag for sine krav, mens andre næringer som opplever mye av det samme ikke har fått noe. - Vi frykter måten dette er innrettet på vil øke matvareprisene for vanlige folk betraktelig. - Regjeringen har tatt kraftig i. Hvor er regjeringens støtte og krisehjelp til disse?

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ...

– Høyre har stor forståelse for at mange i landbruket har tøffe tider og behov for å få kompensert kostnadene sine, og skal vi lykkes med å bygge fremtidens landbruk i Norge, vil det kreve store og økte investeringer. Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen.

Regjeringen tilbyr bøndene rekordhøye 10,15 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Kravet er på 11,5 milliarder. I fjor var tilbudet 900 millioner.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har i forkant blitt presset hardt av eget parti. Fjorårets tilbud var på 900 millioner. Den gang var kravet 2,1 milliarder.

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør.

Oppgjøret i år er komplisert, det er mange elementer som skal må på plass. – Vårt krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen. – Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. - Jordbrukets krav var på til sammen 11,5 milliarder kroner. – Regjeringa innfrir ikke sine egne løfter på inntektsløft. Vi forventer mer av denne regjeringa, etter hva de sjøl har sagt og lagt inn i Hurdalsplattformen. Situasjonen i næringa er særdeles alvorlig. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen.

Regjeringen tilbyr bøndene 10,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjør. I fjor var tilbudet 900 millioner. PRESSET: Landbruks- og matminister Sandra Borch ...

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har i forkant blitt presset hardt av eget parti. Fjorårets tilbud var på 900 millioner. Den gang var kravet 2,1 milliarder.

Bøndene har innkassert en stor seier. Vedum kommer foreløpig helskinnet ut av det, men det spørs om han er like blid når regninger kommer.

Bondelaget krever at det skjer i løpet av fire år. Det betyr at de vil kreve å plusse på et par milliarder kroner hvert eneste år i landbruksforhandlingene. Bøndene har kommet for å høste politisk gjennomslag, og de vet at et dårlig landbruksoppgjør og eventuelle brudd i forhandlingene ser dårlig ut for Senterpartiet. Det begynner etter hvert å bli mange satsinger som skal inn i den potten. Bøndene ville ha en gjennomsnittlig inntektsvekst på 125.000 kroner for å tette igjen det såkalte inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Prisene på drivstoff og gjødsel har skutt i været, og bøndene krever å bli kompensert for det. Det har vi ikke økonomisk handlingsrom til.

Staten la torsdag fram tilbudet sitt til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Staten tilbyr en samlet økning i inntektsmulighetene i 2022 og ...

Dette vil kompensere for svikten i inntektsveksten i forhold til hva Stortinget forutsatte i fjor. En variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling gir matproduksjon over hele landet, med ringvirkninger til øvrig verdikjede. Dette er avgjørende for konkurransekraften til norsk jordbruksproduksjon på lengre sikt. Distriktslandbruket styrkes og små og mellomstore bruk prioriteres. Norge, Europa og verden står i en ekstraordinær situasjon med krig og konflikt. Staten er enige med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i at det er nødvendig med en kompensasjon for økte kostnader på 2,4 milliarder i 2022.