Vårt land

Årets jordbruksoppgjør skjer i en skjebnetid for bøndene. Statens tilbud på 10,15 milliarder viser også at regjeringen tar matvaresikkerhet og beredskap på ...

Men det er også krise for bønder i store europeiske land, på samme måte som i Norge. Innsatsfaktorene er like dyre for dem. Men det vil også sette matsikkerheten i fare i svært mange land i tiden som kommer. For småbønder verden over er krisen så hard at det ikke er gitt at de klarer å holde av eller kjøpe såkorn til neste år. Denne krisen vil bli langvarig. Det vil vi alle nyte godt av i årene som ligger foran oss. Særlig i byene stiller noen dette spørsmålet: «Er det så farlig om en del bønder legger ned?». Andre tenker at vi kan kjøpe billigere og mer variert mat fra utlandet. Et eksempel er en sak i TV2. Erik Haaen, maskinselger ved Felleskjøpet Agri i fjellbygda Tynset, forteller om en ny trend: «Bønder ønsker å få takst på traktor og redskap. Til ABC nyheter forteller Kjell S. Rakkenes, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura at uvanlig mange kyr sendes til slakt og at mange bønder gir opp: «Det at noen velger å slakte ned besetningen er i seg selv uvanlig. En annen indikator er at bønder landet rundt ber om takst på maskiner, utstyr og gårdene sine. For enkelte i de store byene, som ikke kjenner landbruket, kan bondeorganisasjonenes krav og statens tilbud framstå som et ekstremt raust tilbud til en bondestand uten magemål. Men dersom vi går bak bondeorganisasjonenes tall, ser man en næring i alvorlig krise. Denne krisen rammer alle i næringen: Både de små brukene i vest og nord – og de store. Det er unormalt høye nivåer på denne tiden av året». Over 40 bønder har allerede meldt inn noen tusen dyr til slakt i uke 25 og 26, opplyser Rakkenes. Noen av bøndene ringer for å fortelle hvorfor de slutter: Den enorme økningen i kostnader på innsatsfaktorene i jordbruket, kombinert med inntektsgapet mellom bønder og andre. Denne krisen rammer ikke bare småbrukerne og ikke bare i deler av landet.