Jordbruksoppgjøret 2022

16. mai ble bondelagene og staten enige om jordbruksoppgjør for 2022 og 2023, med en inntektsramme på 10,9 milliarder kroner.

Oppland Arbeiderblad er en del av Amedia, og vi er ansvarlig for dine data. 16. mai ble bondelagene og staten enige om jordbruksoppgjør for 2022 og 2023, med en inntektsramme på 10,9 milliarder kroner. 16. mai ble bondelagene og staten enige om jordbruksoppgjør for 2022 og 2023, med en inntektsramme på 10,9 milliarder kroner.

Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten ...

Bondeorganisasjonene og staten er blitt enige om en jordbruksavtale som gir økte inntektsmuligheter på 10,9 milliarder kroner.

Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft. (©NTB) Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap. Bondeorganisasjonene og staten er blitt enige om en jordbruksavtale som gir økte inntektsmuligheter på 10,9 milliarder kroner.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med staten om en jordbruksavtale for 2022 og 2023. – Et første, viktig steg i en ...

Bondeorganisasjonene og staten er blitt enige om en jordbruksavtale som gir økte inntektsmuligheter på 10,9 milliarder kroner.

Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft. (©NTB) Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap. Bondeorganisasjonene og staten er blitt enige om en jordbruksavtale som gir økte inntektsmuligheter på 10,9 milliarder kroner.

Partene er enige om et oppgjør på 10,9 milliarder kroner. – Dette gir håp for framtida, mener bonde Maren Grini.

– For SV er det viktig at jordbrukspolitikken fører til inntektsutjevning og selvberging. – Det er veldig bra at en får til en avtale. – Det er et museskritt i riktig retning, men avtalen dekker fortsatt ikke opp gapet mellom bønder og andre arbeidsfolk. – Dette er første steg i snuoperasjonen som vi trenger. Han er lettet. – Det er et skritt i riktig retning, men jeg hadde håpet at det hadde blitt tatt et større jafs, sier han.

Statsråd Sandra Borch (Sp), leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil være til stede. TV 2 fikk ved 11.30- ...

Det er ventet at Staten og organisasjonene innkaller til pressekonferanse i ettermiddag for å kunngjøre enigheten. Bøndenes organisasjoner hadde krevd en generell inntektsøkning utover rammen i lønnsoppgjøret på 100 000 kroner. Den reelle avstanden mellom krav og tilbud er nærmere to milliarder kroner.

– Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, ...

– Det var intense, men konstruktive forhandlinger, sa landbruksminister Sandra Borch (Sp) under pressekonferansen mandag. Der la hun fram enigheten i årets ...

– Denne avtalen, med de kostandene vi har i dag, er ikke mer enn et pustehull. Det vil være nødvendig for å sikre norsk matproduksjon over hele landet, var dommen var Hoff. Dette kan for eksempel være noen tusen kroner i støtte per ku eller høne. Så regulerer avtalen også en målpris, altså hvor mye bonden skal få betalt per liter melk eller per ferdige potet. 1,2 milliarder av dette kommer i 2022 og resten i 2023. Da settes det av en stor pengepott i direkte støtte, subsidier eller hva man vil kalle det. Dermed har vi lagt et slags spleiselag - slik Norge også har gjort på en rekke andre områder. Dette spleiselaget kalles jordbruksavtalen.