Samtidig som president Erdogan angriper Sverige og Finland, har Tyrkia iverksatt en lite kjent offensiv mot kurdiske militser i Irak.
Tyrkia, som har Natos nest største hær, viser stadig til at kampene som pågår i Irak og Syria er for eget selvforsvar. Hva er Sverige villige til å gi? Eller de kan slutte seg til ham, og dermed drukne i det som dreier seg om Erdogan, sier Wigen. – Hva er USA villig til å gi? I dag står PKK på terrorlisten i Tyrkia, EU og USA. Kurderne er en stor etnisk minoritet i Sverige, og ifølge det svenske sikkerhetspolitiet Säpo har PKK vært aktive i Sverige. Men innad i Tyrkia vil jeg tro at dette splitter velgermassen. Dette er en kjent taktikk fra Erdogans side, sier Tyrkia-eksperten til VG. – Det første Erdogan kan vinne på dette, har han allerede vunnet. – Offisielt ber Erdogan om utlevering av kurdere, men i realiteten snakker han til USAs president Joe Biden, ikke til Sverige og Finland. Erdogans hovedmål er Biden. Han prøver å si at Tyrkia bør være viktig for USA. Erdogan krever den respekten og oppmerksomheten han mener han fortjener av den amerikanske presidenten, sier han til VG. Egentlig handlet dette om Ukraina, Nato, Sverige og Finland. Nå handler det om ham. Regjeringen i Ankara omtaler offensiven som et selvforsvar, og har vist til at den er en reaksjon på at PKK skal ha planlagt et omfattende angrep mot Tyrkia fra sine baser i Nord-Irak.
Vi har legitime bekymringer om at de har støttet terrororganisasjoner, sier Tyrkias utenriksminister om Sverige og Finlands Nato-søknader.
– Erdogan er uforutsigbar. – Tyrkia har støttet Natos «åpen dør»-politikk siden før denne krigen. – Vi er sikre på at Finland og Sverige til sjuende og sist blir medlemmer av Nato, og at Tyrkias bekymringer kan håndteres, sa Sullivan. Beslutninger i alliansen tas via konsensus, og motstand fra bare ett av de 30 medlemmene vil altså føre til at Finland og Sverige holdes utenfor, men det er blitt uttrykt stor tro på at de to vil tas inn i varmen. Men med tanke på disse kandidatlandene har vi også legitime bekymringer om at de har støttet terrororganisasjoner, og det er også eksportrestriksjoner på forsvarsprodukter, sa Cavusoglu. Det het at de to møttes for å sementere «det sterke samarbeidet som partnere og Nato-allierte» og at de forpliktet seg til å «fordype det bilaterale samarbeidet gjennom konstruktiv og åpen dialog».
Tyrkia vil godkjenne svensk og finsk medlemskap i Nato kun hvis flere krav blir møtt. Det sier tyrkiske myndigheter.
En av president Erdogans rådgivere har vært i samtaler med finske og svenske myndigheter. Russland har kommet med sprikende signaler etter det ble kjent at Sverige og Finland vil inn i Nato. Svenske og finske diplomater drar til Tyrkia i løpet av uken i håp om å finne en løsning. Ifølge Reuters ønsker ikke Erdogan at de skal komme. Andre har bånd til Gulen-bevegelsen. Tyrkia beskylder de for å stå bak et mislykket kuppforsøket i landet i 2016, ifølge Reuters. Blant annet vil Tyrkia at Sverige og Finland utleverer 30 personer som er anklaget for terror i Tyrkia. Det skrev Financial Times onsdag. President i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, sier det vil være feil å innlemme Sverige og Finland i Nato.
Tyrkia har forskjellige meninger om Sverige og Finlands eventuelle Nato-medlemskap. VIL IKKE SI JA ...
Vi må ha samme synspunkt på dette, har Kalin sagt. - De snakker til forskjellig publikum. Erdogan snakker til velgerne sine. - Det er en prosess, Nato-medlemskap er alltid en prosess. Landene som forhandler med Tyrkia bør derfor forholde seg til det som blir formidlet i det tyrkiske regjeringsapparatet og presidentens administrasjon - og ikke nødvendigvis det som blir uttalt av presidenten, forteller førsteamanuensen. Vi stenger ikke døra. Men vi tar opp dette som et spørsmål om nasjonal sikkerhet for Tyrkia, sa Kalin.
USA sliter med å tyde signalene fra Tyrkia om hvor reell opposisjonen mot finsk og svensk Nato-medlemskap faktisk er, ifølge nyhetsbyrået AP.
– Erdogan er uforutsigbar. – Vi er sikre på at Finland og Sverige til sjuende og sist blir medlemmer av Nato, og at Tyrkias bekymringer kan håndteres, sa Sullivan. Beslutninger i alliansen tas via konsensus, og motstand fra bare ett av de 30 medlemmene vil altså føre til at Finland og Sverige holdes utenfor, men det er blitt uttrykt stor tro på at de to vil tas inn i varmen. – Tyrkia har støttet Natos «åpen dør»-politikk siden før denne krigen. Men med tanke på disse kandidatlandene har vi også legitime bekymringer om at de har støttet terrororganisasjoner, og det er også eksportrestriksjoner på forsvarsprodukter, sa Cavusoglu. – I dag har Finland og Sverige levert inn sine søknader. Dette er selvfølgelig en prosess, og vi vil jobbe oss gjennom den prosessen som allierte og partnere, sa Blinken etter at søknadene ble levert onsdag.
Diplomatene jobber under høytrykk for å finne ut hvordan Tyrkias protester kan løses. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan talte til det tyrkiske parlamentet ...
Én med det svenske. Én med det finske flagget. Stoltenberg har hele tiden lovet de to landene en kjapp saksbehandling i Nato. Men før Sverige og Finland kan tas opp i Nato, må alle medlemslandene være enige.
Tyrkia truer med å blokkere Finlands og Sveriges inntreden i Nato. Landets president har ikke for vane å gi seg.
Recep Tayyip Erdogan er ikke mannen som hopper opp som en løve og faller ned som en skinnfell. Erdogan vil også ha slutt på den svenske og finske våpenembargoen som ble innført da Tyrkia invaderte Nord-Syria i 2019. Med terrorister mener også Erdogan tilhengere av den religiøse og politiske lederen Fethullah Gülen, som tidligere var presidentens allierte og støttespiller, men som etter det mislykkede kuppforsøket mot ham i 2016 ble utpekt som den hovedskyldige. Spesielt Sverige har ofte inntatt en antityrkisk linje og har latt kurdiske flyktninger som støtter Det kurdiske arbeiderparti (PKK) få operere relativt fritt i landet. Forholdet til Russlands president Vladimir Putin er en av årsakene til Erdogans NATO-utspill. Russland og Tyrkia har etter noen turbulenser tidligere hatt et relativt greit forhold. Søndag gjorde han det klart at Tyrkia overhodet ikke vil akseptere de to nordiske landene i den vestlige forsvarsalliansen.
Nato-allierte må respektere Tyrkias bekymringer knyttet til medlemskap for Finland og Sverige, mener president Recep Tayyip Erdogan.
Nato-allierte må respektere bekymringane Tyrkia har knytt til medlemskap for Finland og Sverige, meiner president Recep Tayyip Erdogan.
Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten. NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto. Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser. Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Den tyrkiske presidenten viker fortsatt ikke en tomme rundt sin mening om at Sverige og Finland ikke bør inn i forsvarsalliansen.
Derfor kan vi ikke si «ja» til at denne organisasjonen skal bli frarøvet sikkerheten sin, sa Erdogan i en uttalelse til den tyrkiske TV-kanalen TRT Haber. Erdogan gjentok på onsdag at Sverige og Finland kun vil få et «ja» fra Tyrkia, hvis de returnerer «terroristene» til Tyrkia. Tyrkias ambassadør i Norge har tidligere sagt at Norge også huser «terrorister». Den tyrkiske presidenten sa tidligere i uka at Sverige og Finland huser personer som er «terrorister», ved at de kan kobles til grupper som tyrkiske myndigheter anser som terrororganisasjoner.
SISTE: Onsdag kveld sier rådgiveren til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han har vært i samtaler med sine motparter i Sverige og Finland.
Noen av de ettersøkte har tilknytning til PKK, det kurdiske arbeiderpartiet, som er terrorlistet i en rekke land. VG har tidligere meldt at absolutt tidligste dato når Nato-landene sammen kan utstede en formell invitasjon om medlemskap, er neste onsdag, 25. Dermed er søkeprosessen formelt i gang. Talsperson for Erdogan: Tyrkia vil ikke stenge døren for Sverige og Finland i Nato Erdogan sier han ikke vil godkjenne Sverige og Finland i Nato Derfor kan vi ikke si ja til at denne sikkerhetsorganisasjonen frarøves sikkerhet, sa Erdogan ifølge Reuters.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier at Tyrkia har informert Nato-medlemmene om at de vil si nei til Sverige og Finlands søknad om medlemskap i ...
Alle 30 medlemsland i Nato har vetorett, og må si ja, dersom alliansen skal ta inn nye medlemmer. Mandag sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han ikke ...
– Man skal ikke tro at Sverige og Finland ikke blir med i Nato fordi Erdogan sier det nå. Dette er kun første del av forhandlingene. Siden det ble kjent at Sverige og Finland ønsker å bli medlem av Nato, har Russland kommet med flere protester. – Tyrkia har en posisjon i Nato, hvor de bruker alliansen for å oppnå egne goder. – Erdogan er ikke spesielt interessert i Sverige og Finland. Dette handler om å oppnå andre fordeler. Det har foreløpig ikke skjedd. Medlemsforhandlinger er en mulighet for dem til å legge press på Nato, og den muligheten har de ikke hatt tidligere, sier Wigen. Og om de blir med på politikken, drukner i oppmerksomheten som tilflyter Erdogan, sier Wigen. Han tenker ekstremt kortsiktig, legger han til. – Det er en måloppnåelse med alt han gjør. Det er krig i Ukraina, og Sverige og Finland bryter tradisjonene og søker seg inn i Nato, men likevel lykkes Erdogan i å få det til å handle om seg selv. – Dette handler om at Erdogan skal vise hvor sterk han er, sånn at han kan selge det som en seier hjemme, og vise at Tyrkia har stor innflytelse internasjonalt. – Erdogan ønsker å fremstå som en sterk mann som vinner fordeler for Tyrkia. Med dette henvender han seg direkte til den tyrkiske arbeiderklassen og bøndene i Anatolia, som liker at han er direkte, forklarer direktøren. Neste år står Tyrkias presidentvalg for døren, noe Neumann og Wigen tror er en viktig grunn til at Erdogan ikke er redd for å krangle med Nato.
Alle 30 medlemsland i Nato har vetorett, og må si ja, dersom alliansen skal ta inn nye medlemmer. Mandag sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han ikke ...
– Man skal ikke tro at Sverige og Finland ikke blir med i Nato fordi Erdogan sier det nå. Dette er kun første del av forhandlingene. Siden det ble kjent at Sverige og Finland ønsker å bli medlem av Nato, har Russland kommet med flere protester. – Tyrkia har en posisjon i Nato, hvor de bruker alliansen for å oppnå egne goder. – Erdogan er ikke spesielt interessert i Sverige og Finland. Dette handler om å oppnå andre fordeler. Det har foreløpig ikke skjedd. Medlemsforhandlinger er en mulighet for dem til å legge press på Nato, og den muligheten har de ikke hatt tidligere, sier Wigen. Og om de blir med på politikken, drukner i oppmerksomheten som tilflyter Erdogan, sier Wigen. Han tenker ekstremt kortsiktig, legger han til. – Det er en måloppnåelse med alt han gjør. Det er krig i Ukraina, og Sverige og Finland bryter tradisjonene og søker seg inn i Nato, men likevel lykkes Erdogan i å få det til å handle om seg selv. – Dette handler om at Erdogan skal vise hvor sterk han er, sånn at han kan selge det som en seier hjemme, og vise at Tyrkia har stor innflytelse internasjonalt. – Erdogan ønsker å fremstå som en sterk mann som vinner fordeler for Tyrkia. Med dette henvender han seg direkte til den tyrkiske arbeiderklassen og bøndene i Anatolia, som liker at han er direkte, forklarer direktøren. Neste år står Tyrkias presidentvalg for døren, noe Neumann og Wigen tror er en viktig grunn til at Erdogan ikke er redd for å krangle med Nato.
Da Ibrahim Kalin, talsmann og utenrikspolitisk rådgiver for president Tayyip Erdogan etterpå sa at det ikke betydde at Tyrkia ville blokkere natoutvidelsen, var ...
Dessuten kan det tolkes inn i Tyrkias iver etter å være fredsmegler i Ukraina-krigen. Helt fra starten av krigen har Erdogan markedsført seg som mellommann for de krigførende partene. Tyrkia har kjøpt missilforsvarssystemet S-400 av Russland, og de har begge involvert seg i Syrias krig til støtte for president Bashar Assad. Nå sender Erdogan beskjed til Putin: Vi vil fremdeles være venner. Det ville ikke skjedd uten at Russland gikk til krig mot Ukraina. Men dette tragiske bakteppet hindrer ikke Tyrkia i å være selvopptatt. Tyrkia hevder at noen av dem som har søkt asyl i nordiske land er terrorister. Vel vitende om at ingen nye land slippes inn uten at alle land er enige, benytter han anledning til mele sin egen kake. Enda mer trygge var vi da Nato-sjef Jens Stoltenberg mente at dette kom til å ordne seg.
Forsker Marianne Riddervold tror Sverige og Finlands Nato-medlemskap vil løses gjennom forhandlinger. Hvis ikke vil det være en stor seier for Vladimir ...
For øyeblikket er det et tidspress, og det utnytter Tyrkia. – Dette er nok et forhandlingsspill hvor Erdogan bruker en presset situasjon for å få noe han ønsker seg. Natos artikkel fem fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten. – Det er kjent fra tidligere forskning på forhandlinger at noen land går hardt ut med trusler for å få noe de ønsker seg. – Sverige og Finlands Nato-medlemskap har vært en diskusjon siden krigen startet. – Tyrkia ønsker også et godt forhold til USA, og USA ønsker at Sverige og Finland skal bli Nato-medlemmer. Dersom Tyrkia hadde satt en stopper for dette, vil de havne så på sidelinjen, og der ønsker de nok ikke være. Det vil være i alle Nato-landenes interesse å ha et velfungerende samarbeid i en mye mer usikker geopolitisk situasjon, forklarer hun videre.