Tom Cruise

En militærkåt kjekkasfilm dynket i testosteron, bråkjekk macho-bravado og helsestudiomuskler innklint med babyolje, som angivelig økte rekrutteringen til den ...

I motsetning til forgjengeren vil neppe «Top Gun: Maverick» gjenstå som et symbol på en tapt tidsalder, men for fansen vil den levere alt man har rett til å forvente. Kosinski har tonet ned den glattpolerte reklamefilmestetikken fra forgjengeren flere hakk, men rydder fortsatt plass til en strandfotball-scene i «magic hour»-lyssetning der de mannlige skuespillerne får muligheten til å bevise at de har tilbragt mye tid på helsestudioet. «Top Gun»-regissøren Tony Scott endte tragisk sitt eget liv i 2012 under forarbeidet på «Maverick», men Joseph Kosinski viser seg å være en mer enn fullgod erstatter. I dette tilfellet; for å forsikre at «Top Gun: Maverick» iscenesetter flere av de mest imponerende jagerflyscenene noensinne festet på film. Noe som forklarer hvorfor Maverick etter snart førti år i flyvåpenet fortsatt bare er en kommandant, mens hans tidligere rival Tom «Iceman» Kazansky (Val Kilmer) i årenes løp har avansert i gradene til admiral for Stillehavsflåten. Quentin Tarantino har lagt frem overbevisende argumenter for at «Top Gun» egentlig dreier seg om «en manns kamp med sin egen homoseksualitet», en teori som har fått tommel opp fra produsent Jerry Bruckheimer og Val Kilmer. Denne oppfølgeren er uansett markant mindre homoerotisk, jingoistisk og reklamefilm-glossy, selv om «Top Gun: Maverick» trolig er den første Tom Cruise-filmen som spiller skamløst på nostalgifaktoren.