Top Gun

ACTIONDRAMA. «Top Gun: Maverick». USA. 12 år. Regi: Joseph Kosinski. Med: Tom Cruise, Miles Teller, Jennifer Connelly, Monica Barbaro, Val Kilmer, ...

Det gjelder i aller høyeste grad Bradley «Rooster» Bradshaw ( Miles Teller), sønnen til Mitchells wingman i 1986: «Goose». «Rooster» og «Maverick» har en komplisert personlig historie. Det er en kunst regissør Joseph Kosinski mestrer, og som det er grunn til å respektere. 3. Han må prøve å ta ordre fra sine overordnede (deriblant Val Kilmer i en kort gjesteopptreden som Tom «Iceman» Kazansky, samt en skikkelig macho-kjip Jon Hamm), og forsøke å undertrykke sitt sterke ønske om å selv gjennomføre det umulige oppdraget. Akrobatikken i luften i «Top Gun: Maverick», derimot, føles som å kjøre berg-og-dal-bane på tivoli. Det gjelder «Hangman» ( Glen Powell), som er like arrogant som den unge Mitchell var i den første filmen, og har det samme shit-eating smilet. Men også cheesy på en måte som får en til å glise, kanskje litt overbærende, snarere enn kaste opp og/eller gjemme seg bak kinosetet, rød i kinnene av forlegenhet. Denne nye filmen, som altså kommer 36 år etter den første, kommer aldri til å bli definerende for sin tid, på godt og ondt, slik «Top Gun» ble i 1986. «Top Gun: Maverick» venter ikke lenge med å hamre løs på nostalgiknappene. Han blir ikke kalt «Maverick» for ingen ting, må vite. Men har «Top Gun: Maverick» noe mer enn skamløs nostalgi, old skool-action og 1980-talls retromoro å by på? Kanskje ikke. Han er ugift og har ikke barn, og er fremdeles, alderen til tross, jagerpilot. Han ser ikke nøyaktig ut som han gjorde i 1986.