Leeds United

Som Leeds-supporter er det en kjensgjerning at 100 nedturer kan etterfølges av en opptur. Så skjedde på Brentford Community Stadium i London søndag ...

Det er med det ovenfornevnte bakteppet intet mindre enn et sjukehus av en prestasjon å holde seg flytende i Premier League. Spør du meg. Leeds slo Strømsgodset 2-0 (etter mål av Gary McAllister og Eric Cantona) - og jeg gikk fornøyd fra kampen med tre autografer på spillertrøya: Det eneste som personlig muligens kan matche søndagens følelse er en vennskapskamp mot Strømsgodset i Drammen 5. Det nærmeste jeg kommer på i farten i norsk sammenheng må være det å holde med Brann i fjor. Leeds klarte smått utrolig å unngå det majoriteten trodde ville bli en realitet; nedrykk. Det var åpenbart at mange og lange timer med frustrerende Leeds-fotball her ble konvertert til ufiltrert, ekte glede. Søndag snudde det for «The Pride Of Yorkshire». En 17. Et lag som mer eller mindre konstant har vært malt opp i et hjørne og kjent nedrykksspøkelsets klamme hånd hengende over seg. Så som hos Leeds i år. Bortsett fra at det gikk enda verre for OBOS-Brann, da. Et lag med ganske mange tro og lojale slitere. Etter opprykket fra Championship med Marcelo Bielsa ved roret, og en sterk 9. Og også en del dårlige slitere.