Svenskene brukte 66 år på å oversette «Finnegans Wake». Så god tid har ikke Leif Høghaug.
– Det som gjør boka vanskelig for mange, er at det stopper opp på papiret. – At det anses som «uforståelig» er vel fordi vi blir frustrerte fordi vi ønsker å forstå. På samme måte som vi er vant til å forstå handlingen i en krimbok. Og da er det kanskje ikke er så farlig om man ikke forstår alt, sier Høghaug. – Dette er bare noe som har blitt gjentatt og gjentatt i forskjellige sammenhenger. Det har blitt spekulert i at Joyce ikke var ved sine fulle fem da han skrev boka, som ble gitt ut to år før hans død. Andre har tolket den i retning av at han var deprimert fordi han var i ferd med å miste synet. Kanskje det er det som gir folk et spark i baken, sier han. For dette er ikke en bok man leser med en engelsk-norsk ordbok på fanget. Her er det rytme, det er noe som ligner på engelsk, og han har blandet inn masse andre språk og vrir og vrenger. Jeg fikk et stipend fra Oppland fylkeskommune på 200.000 kroner til dette arbeidet, og det er kjempeflott, det. Det er en tekst som ... ja, det ligner på noe. – Jeg skulle gjerne ønsket at ... det er de jævla pengene! Med moralsk støtte fra kone, sønn, tre katter og den oppmerksomhetssjuke blandingshunden Teddy, har han fordypet seg i «Finnegans Wake».