Frida Leonhardsen Maanum (22) er en av Norges viktigste brikker i EM. Det er på ingen måte tilfeldig.
Hun ble tidlig en nøkkelspiller i laget, og selv om det tidvis har blitt mer benkesliting enn hun liker, stortrives Maanum med profftilværelsen i England. – Og det fikk hun jo faktisk. Utviklingen var treig, og samtidig som Maanum storspilte på guttelaget til Stabæk var det nesten ingen kvinnelige fotballspillere som kunne leve av idretten. Det er en utrolig profesjonell klubb, understreker hun. Men jeg tenkte inni meg at «det er ikke sikkert du kan det». For meg var det en motivasjon i hverdagen, forklarer Maanum. Hun spiller kanskje for en av verdens beste fotballklubber og er selvskreven med det norske flagget på brystet, men hun kan fremdeles bli enda bedre «én mot én», på frispark og på finter – små mål i hverdagen som leder opp mot det som er skrevet med store, tykke blokkbokstaver i notatboka hennes: Men så lenge Maanum kan huske har hun hatt én drøm: Å bli profesjonell fotballspiller. Det morsomme er at det er mange av de samme målene, selv om man var 14 da og 22 nå. – Jeg husker da Frida sa at hun skulle bli proff når hun ble stor, så tenkte jeg: «uff, jeg er ikke sikker på det altså». Jeg sa jo aldri til henne at «det går ikke an å leve av», jeg sa jo ikke det. Gang på gang hadde hun nemlig sagt til seg selv at «nå tar det av, nå tar kvinnefotballen av snart», men det skjedde liksom aldri. Og skulle den gå i oppfyllelse måtte hun gå «all in», og det tidlig.