Gojira

Det beste med å skrive for Puls er at jeg får sett alle banda jeg egentlig burde kjent til for lenge siden. “Jeg kan ta Gojira, jeg har ingen planer søndag, ...

“Jeg kan ta Gojira, jeg har ingen planer søndag, dropper søndagsmiddagen”... vel, denne søndagen ble det treretters av ypperste klasse og allerede før første support var ferdig med første låt tenkte jeg at dette blir en kremkveld. Jeg var absolutt ikke enig med anmeldere som slakta konserten, og da skiva skulle anmeldes hoppet jeg på. Fristelsen etter konserten var for stor til å la muligheten gå fra meg! Det er nok mange som ønsker dem til Tons of Rock, men jeg vil mye heller se dem i storstua en gang til. Det er gode muligheter for å se den franske kvartetten – tenk at et så bra band kommer fra Frankrike! - for de besøker Norge ofte. Når bassist og gitarist holder like høy standard, da er det bare å glede seg til neste gang de gjester det kalde nord. De måtte bytte navn i 2001 og da ble det naturlig nok Gojira som er rōmaji for Godzilla. Det har forøvrig også Thomas Haake (Meshuggah) og Ian Paice (Deep Purple) fått, de siste i en lang rekke tungmetallmusikere som har fått fossile arter oppkalt etter seg. “Jeg kan ta Gojira, jeg har ingen planer søndag, dropper søndagsmiddagen”... vel, denne søndagen ble det treretters av ypperste klasse og allerede før første support var ferdig med første låt tenkte jeg at dette blir en kremkveld. Trommisen (som var fjorten da de startet bandet) var tydeligvis født med trommestikker i henda. Crowdsurfing, selfiecrowdsurfing, imponerende få mobiler som lyste opp – eller kanskje jeg bare var så betatt av det som skjedde på og fra scenen at jeg ikke la merke til det. For Gojira hadde med seg et forrykende multimediashow, med lys og laser og røyk og sølvserpentiner og konfetti og video og det høres overdådig ut, men det passet så bra. Sceneteppet faller og plutselig føles Spektrum som en konsertsal, en gigantisk storstue, passende for Gojira aka Godzilla. Spektrum funka som ordentlig konsertlokale!