Utøya

AUF-leder og ledestjerne Astrid Willa Eide Hoem er så mye mer enn «hun som overlevde Utøya». Men det er umulig å komme unna hvor mye det har preget henne.

– Det var like mye fordi det var i politikken jeg hadde det fellesskapet med folk som hadde opplevd det samme som meg. Hvis jeg er for lenge borte, får jeg et savn, nesten som jeg tror andre får når det er lenge siden de har vært på hytta. Og hun synes moderpartiet ikke gjør nok i klimaspørsmålet. Det går for sakte. Hun var så engasjert i klimakampen i AUF. Det føltes viktig å videreføre det engasjementet. Men for min del var det vanskeligste det som skjedde en stund etterpå, da Eskil Pedersen forsøkte å si noe om ytringsansvaret vi alle har, og ble beskyldt for å være en fiende av demokratiet og for å «dra Utøya-kortet». Det gjorde at mange av oss ikke snakket om opplevelsene våre. Jeg kunne bli stoppet på gaten i Kristiansund og bli fortalt at jeg skjøv døde mennesker foran meg. Da Astrid Hoem ble intervjuet av Vårt Land i fjor, sa hun til journalisten at hun visste ikke om hun trodde på Gud. Men hun håpet at det fantes et liv etter døden, for der kjente hun så mange. – Og så håper jeg at jeg har vært med på å inspirere noen. Guro var to år eldre, og Astrid var henrykt og glad for å ha møtt en jente som var eldre, og samtidig syntes hun var en likeverdig venninne. Astrid Hoem sa nei, det trengte de ikke, hun var jo på det tryggeste stedet i verden. I 2020 ble hun AUF-leder, krevde en statlig ekstremismekommisjon året etter og har dessuten markert seg i arbeidet for det grønne skiftet, kvinnesaken og flyktningspørsmålet i etterdønningen av Ukraina-krigen. På Utøya var hun glad for å møte så mange andre engasjerte ungdommer, som også syntes spørsmål om klima, internasjonal solidaritet, krig og fred var noe av det mest interessante det gikk an å snakke om. Bakgrunn: Ble medlem i AUF i 2008, og var leder i Kristiansund AUF da hun dro på den politiske sommerleiren på Utøya i 2011.