Bjørk

Björk, en av de viktigste, mest kritikerroste og innflytelsesrike artistene de siste 30 årene, har en lang og enormt innholdsrik karriere bak seg. Hun er på turné med lokale orkestre, og Olavsfest-publikummet er klare for å ta imot legenden.

Før avslutningsnummeret «Pluto» forteller hun som om det kun var meg og Björk i rommet, at hun var litt redd for at det bare skulle kunne være mulig å ta de rolige og mest triste låtene i dette formatet. Mot slutten forteller hun at at hun hadde covid-19 for ti dager siden, og som en følge av dette fortsatt slet litt med stemmen; dette var imidlertid ikke merkbart fra publikums ståsted. Björk har en av de mest særegne stemmene i popmusikkens verden og hun har en unik evne til å røre oss. Og det var fantastisk, men jeg tror det å se Björk inne, med lysshow og med hennes grensesprengende scenekunst, hadde vært enda mer magisk. Hun er velkjent for sin stil og sitt absurde kunstneriske uttrykk på scenen, så det var ingen overraskelse at vi skulle være vitne til et nytt kunstverk i kveld. Det er stil i gatene, bjørk og fjær i håret, og mennesker som har ventet i mange– sikkert noen i 40 år, på å se det musikalske geniet. Dirigert av islandske Bjarni Frimann Bjarnason gjennomførte de noe helt spesielt og noe som kun kan oppleves, men på best mulig måte kan beskrives med gåsehud. Det var spektakulært.