Hollywood har lenge siklet på Neil Gaimans «The Sandman». Denne gangen vant TV over filmformatet. Det tror jeg vi skal være glade for. Lever fantasyserien opp ...
For utenforstående kan Gaimans univers fremstå merkelig og mørkt. Fansen vil sikkert finne noe å kritisere. Lever fantasyserien opp til forventningene? «The Sandman» kompromissløs og mørk fantasy for voksne
Storbritannia 2022. Serieskapere: Neil Gaiman, David S. Goyer, Allan Heinberg Skuespillere: Tom Sturridge, Jenna Coleman, Gwendoline Christie, Boyd Holbrook ...
Og jeg er sikker på at det ikke ville blitt det samme dersom Neil Gaiman selv ikke hadde vært ved roret. Jeg var nok en av de som satt nervøst og lurte på om dette ville bli bra. The Sandman er i all hovedsak en episk og mørk fantasy-historie om en konges møte med sine feil, og med den mytiske verdenen rundt oss. Rollebesetningen i The Sandman er utmerket, selv om den bød på noen overraskelser nå og da. Kirby Howell-Baptiste var også en hyggelig overraskelse som Death, og står for noen av seriens mest emosjonelt vanskelige scener. Denne gangen har Netflix overgått seg selv og laget en utmerket serie som virkelig respekterer kildematerialet. Handlingen i The Sandman veksler mellom vår virkelige, dødelige verden – grå, kjedelig og vel, virkelig – og de fantastiske, mytiske og ofte grusomme verdenene vi ikke ser, fra Drømmenes Verden til Helvete der Lucifer Morningstar sitter på sin trone. I året som har gått har en betydelig andel av fans av Gaimans verker vekslet mellom glede og frykt. Som Drømmenes Konge har Morpheus formet og påvirket menneskers og andre skapningers drømmer så lenge de har eksistert. Deres formål var å representere og styre over visse deler av universets byggeklosser, og av den grunnen ble de kalt «The Endless» fordi de rett og slett var uendelige. Jeg har ikke vært fan av Neil Gaimans tegneserieunivers veldig lenge, og jeg oppdaget egentlig The Sandman da jeg hørte Audibles lydbok-drama, som er lest og dramatisert av en fantastisk rollebesetning. Neil Gaimans episke tegneseriemesterverk, The Sandman, har blitt filmatisert i serieformatet, noe mange lenge trodde var umulig.
Mørk, besnærende, spenningsfylt og på mange vis magisk. Netflix-serien «The Sandman» er tro mot opphavet og like gruoppvekkende eventyrlig vakker som tanken ...
Man kan diskutere om den amerikanske forfatteren Norman Mailer har rett i utsagnet om at «The Sandman» er en tegneserie for intellektuelle, men Netflix-serien er ubestridelig fantasy på et dypere nivå, fortellermessig langt mer intrikat og forseggjort enn det meste man har sett, og visuelt så detaljrikt, magisk og mørkt at stemningen blir en vel så stor drivkraft som den innimellom fragmentariske handlingen. Den er en triumf fra Neil Gaimans side, nyskapende og fortellermessig så litterær og kompleks at den vil stå igjen som en milepæl i sjangeren også i dette formatet. Med andre ord folk som kan sin populærkultur, samtidig som de har vist hvordan figurer «alle» har en formening om kan få et nytt og relevant liv. Drøm er uten at de vet det deres eneste håp, om nå hans remedier gjenfinnes og han kan gjenopprette skadene uten at de mørkeste kreftene får et endelig overtak. Den handler om Drøm, Sandman, Lord Morpheus, eller Dream, en drømmenes konge med mange navn i en verden der han og hans seks søsken fra sine respektive «kongeriker» hersker over menneskelige drifter og skjebner. Gaiman har selv uttalt at hans fremste oppgave i de tre tiårene som gått siden har vært å si nei til alle filmskapere som mente de hadde gode ideer til hvordan noe så «umulig» rent filmatisk kunne overføres til nettopp film.