Den britiske komikerlegenden Jimmy Carr lirer av seg sine velkjente oneliners i én time for mye.
Rent tekstlig er Carr et vidunder. Énlinjer-vitser, publikumsinteraksjon og den falske latteren (som av en eller annen grunn har blitt et varemerke) er vel og bra, men jeg er overbevist om at denne forestillingen kunne vært halvparten så kort. Etter hvert har Carr noe av den samme tilstedeværelsen som den ene i gjengen som aldri sier noe gøy, men får respons på én vits og ikke klarer å slutte å jage rusen det gir å få en hel gjeng til å le. Når Carr selv kommer på scenen, er også det første han sier en Brukes for å advare mot sterke bilder eller innhold som kan utløse vonde følelser eller farlige handlinger. Carr er en komiker som skor seg på å være så drøy som mulig, og det i oneliner-format. Her har vi ikke for vane å rope ukvemsord mot komikere, og det med tomatkasting tror jeg bare er en eldgammel tegneserietrope.