Oljefondet

Oljefondet stiller nye krav til selskapers behandling av de ansatte. – Fornøyde ansatte går hånd i hånd med avkastning, sier eierskapsdirektør.

Vi sier ikke at det nødvendigvis må være slik, men selskapene må forholde seg til det internasjonale rammeverket for arbeidstagernes rettigheter, sier Ihenacho. – Det er vanskelig for oss som investor å se på en balanse hvordan selskapet jobber med mennesker og det vi kaller humankapital. – Det er viktig fordi vi følger internasjonale standarder, herunder ILO-konvensjonen. Men hvis selskapene rapporterer om hvordan de jobber, så kan vi få mer innsikt i selskapskulturen. Det er blant annet viktig å vite hvilken strategi selskapene, som ofte er teknologiselskaper, har for å motivere sine arbeidstakere, sier hun. – Vi kan snakke med ledere og kanskje få innblikk i medarbeiderundersøkelser. Man kan risikere at et selskap ikke har en bærekraftig modell fordi deres kontraktmodell ikke fungerer i de ulike landene hvor de opererer, sier Ihenacho. – I 1975 utgjorde immaterielle verdier17 prosent av verdiene i de 500 største selskapene i USA. – Nå som vi har kommet med våre forventninger, tilsier det at vi vil ta opp temaet oftere med selskapene. – Tesla har blitt anklaget for dårlige arbeidsforhold knyttet til rasisme, trakassering og retten til å organisere seg. [krav og forventninger ](https://www.nbim.no/no/publikasjoner/forventningsdokumenter/)til de rundt 9.000 selskapene hvor det har aksjer, knyttet til temaer som lederlønninger, skatt og åpenhet, korrupsjon, klimaendringer, menneskerettigheter og barns rettigheter. Dette er et tema som stadig kommer opp i selskapsdialogen og stemmegivningen, sier Ihenacho.

Oljefondet gikk på en ny smell i urolige markeder i andre kvartal, men begrenset igjen fallet med aktive veddemål. Svak krone hjalp også.

Oljefondet er en sjeldent langsiktig investor, og kortsiktige fall har derfor ikke så store konsekvenser i det store bildet. Det kan gi en mulighet til å investere massivt i lavt prisede aksjer, selv om det er vanskelig å vite i dag om de vil fortsette å falle i verdi eller ikke. Det er verre å få inn penger når man føler at markedet er veldig på toppen. staten har nemlig aldri tjent så mye penger på olje og gass som i år, og det betyr at fondet får en rekordhøy tilførsel av fersk kapital til å investere med. – Det er fint å få inn penger når markedene er ned en del. Oljefondet er i det store og hele et gigantisk indeksfond. Det hele endte imidlertid med at regjeringen bestemte at det bare var rene oljeprodusenter som ble solgt – ikke de store, integrerte gigantene som ExxonMobil og Shell – Man ser det for eksempel i England, hvor man har økonomisk tilbakeslag og veldig høy inflasjon. En svakere kronekurs bidro ellers positivt med hele 642 milliarder kroner, og dempet også verdifallet på fondet, i likhet med rekordhøy tilførsel på 356 milliarder kroner fra staten takket være store olje- og gassinntekter. Derfor vil fondet nødvendigvis gjenspeile de store trendene i markedene, som har vært preget av sterk uro i første halvår. I prosent er fallet i første halvår det nest største, kun overgått av resultatene under finanskrisen. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa.

– Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa. Aksjeinvesteringene er ned hele 17 prosent, og det er særlig teknologiaksjene som ...

68,5 prosent av fondet var investert i aksjer, 28,3 prosent i rentepapirer, 3,0 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi. Oljefondets aksjeavkastning pleier å ligge nært opp til denne, men har vært lavere i fem år på rad. Jo lengre gjenværende løpetid det er på disse lånene, desto større blir kurstapet, og desto større gevinst blir det når rentene faller. Når rentene i markedet stiger, blir det kurstap på obligasjonene. Verdensindeksen for obligasjoner var i årets seks første måneder ned hele 13,6 prosent, målt i dollar. [obligasjoner](https://no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon) - har en fast rente for et antall år. Avkastningen på renteinvesteringene i første halvår var - 9,3 prosent. –Energisektoren fikk i første halvår en avkastning på 13 prosent. Det er fremdeles høy inflasjon, selv om det er tegn på at den faller litt tilbake. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa. Fondet gikk i første halvår på en aksjesmell på 1383 milliarder kroner, mens de i samme periode i fjor tjente 1035 milliarder. ARENDAL (Nettavisen Økonomi): Oljefondet - Statens pensjonsfond utland - er onsdag ute med en utførlig halvårsrapport om resultatene.

Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning i første halvår 2022 på minus 14,4 prosent, tilsvarende minus 1.680 milliarder kroner.

I skrivende stund er fondets verdi på 12.285 milliarder kroner, opp 628 milliarder kroner siden halvårsskiftet. Fondet hadde en verdi på 11.657 milliarder kroner per 30. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var minus13,3 prosent, fremgår det av pressemeldingen.

Oljefondet gikk kraftig i minus i første halvår. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa, sier fondets sjef Nicolai ...

Fondets verdi målt i kroner påvirkes også av kronekursen. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa. Den brede S&P500-indeksen, som viser utviklingen i 500 ledende selskaper i USA, falt med rundt 20 prosent i første halvår. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa, sier fondets sjef Nicolai Tangen. Selv om avkastningen er negativ, så faller ikke verdien tilsvarende. Oljefondets avkastning i første halvår ble på minus 1680 milliarder kroner, eller minus 14,4 prosent.

Fondets avkastning var likevel 1,14 prosentpoeng bedre enn avkastningen på referanseindeksen, tilsvarende 156 milliarder kroner. Alle sektorer oljefondet ...

68,5 prosent av fondet var investert i aksjer, 28,3 prosent i rentepapirer, 3,0 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var -13,3 prosent. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa.

Oljefondssjef Nicolai Tangen la frem halvårsrapporten i Arendal på onsdag, akkurat som i fjor. I år er imidlertid tallene mye dystrere – selv om det kunne vært ...

Oljefondet er en sjeldent langsiktig investor, og kortsiktige fall har derfor ikke så store konsekvenser i det store bildet. Det kan gi en mulighet til å investere massivt i lavt prisede aksjer, selv om det er vanskelig å vite i dag om de vil fortsette å falle i verdi eller ikke. Det er verre å få inn penger når man føler at markedet er veldig på toppen. staten har nemlig aldri tjent så mye penger på olje og gass som i år, og det betyr at fondet får en rekordhøy tilførsel av fersk kapital til å investere med. – Det er fint å få inn penger når markedene er ned en del. Oljefondet er i det store og hele et gigantisk indeksfond. Det hele endte imidlertid med at regjeringen bestemte at det bare var rene oljeprodusenter som ble solgt – ikke de store, integrerte gigantene som ExxonMobil og Shell – Man ser det for eksempel i England, hvor man har økonomisk tilbakeslag og veldig høy inflasjon. En svakere kronekurs bidro ellers positivt med hele 642 milliarder kroner, og dempet også verdifallet på fondet, i likhet med rekordhøy tilførsel på 356 milliarder kroner fra staten takket være store olje- og gassinntekter. Derfor vil fondet nødvendigvis gjenspeile de store trendene i markedene, som har vært preget av sterk uro i første halvår. I prosent er fallet i første halvår det nest største, kun overgått av resultatene under finanskrisen. – Markedet har vært preget av stigende renter, høy inflasjon og krig i Europa.

Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn.

– I Apple hadde de en pakke som kunne bli på over en milliard kroner hvis man inkluderte aksjer og opsjoner. – Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å stramme inn på lønnsnivået. Vi har stemt på 8 prosent av alle avlønningssaker. Men selv om det har vært noen urolige måneder på verdens børser, fortsetter lederlønningene å skyte i været. I fjor var medianlønnen for de 500 største selskapene i USA på over 14 millioner dollar. Og noen av selskapene betalte sjefen mer enn 100 millioner dollar, altså nesten en milliard kroner, i året, sa direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho på Oljefondets halvårspresentasjon onsdag.