Alt du ønsker å vite om Pstereo-programmet, men ikke tør å spørre om – av redsel for å fremstå som dum.
Skiva fikk blant annet Taylor Swift til å ta til Instagram og be følgerne sine om å slippe alt de hadde og høre på den – «Fordi det er spektakulært». Disse midlene ble brukt til å lage debutskiva «TV» (2021), som med sin feel-good-r’n’b høstet mange godord – og ikke minst en Tik Tok-hit av de store. Det er klart at en festival som har hentet navnet fra et av deres album, er programforplikta til å booke dem, når anledningen byr seg. Juryen er ikke helt enige om det er rap eller bare verbale tirader på arbeiderklassedialekt. Lunch i det grønne indeed. Med sine vibrafoner og barytongitarer, har de kapret prisen for «Årets unge jazzmusikere» (2018), samt vunnet Gramo-stipend. De leverer det kjente og kjære, bare enda bedre. Hun er kort fortalt ei 25 år gammel australsk jente, som droppet tenniskarrieren for musikken, da debutsingelen «Brontosaurus» gjorde henne til stjerne i 2013. Tyler Colon – bedre kjent som Tai Verdes – fikk braksuksess med låta «Stuck in the Middle», en låt han skreiv etter å ha avsluttet skiftet i mobilsjappa han jobba i en pandemipreget arbeidsdag i LA. Aiaiai, det fantastiske Klæbu-bandet som sto bak et av Norgeshistoriens beste album, «Dizzy Kiss», er tilbake. I 2017 deltok han i dating-realityserien «Are You The One», og stakk av med seieren og 50 000 dollars. Bandet har i 15 år vært blant det ypperste man finner av anthem-gitarrock i Norge.
Du kan belage deg på en velsmakende niretter, ispedd disco, folkrock, dance og prog.
Sigrid ble med det den første, kvinnelige, norske artisten som har vært på «UK Album Charts». I 2017 vant hun både Spellemannprisen og P3 Gull for «årets nykommer». I 2018 vant hun P3 Gull for «årets låt». Heldigvis for oss, har firerbanden fra Nord-Carolina fortsatt, og med fjerdealbumet «Singles» kan det også se ut som om flere enn bare kjennerne har fått dem med seg. Når man kommer opp med en låt av «Seasons (Waiting on You)», som Future Islands gjorde i 2014, kan man egentlig bare legge opp. Med hiten «Human» (2016), var han plutselig kjent over hele verden. I 2021 ble han kåret til «årets stjerneskudd» under By:larm, som han også mottok et prisbeløp på 500.000 kroner for. Året etter vant han også for «Best British Single» samme sted. Han ble også nominert til «årets gjennombrudd» under Spellemannprisen 2021. Tuva har i mellomtiden blitt rikskjendis gjennom «Stjernekamp» og uttrykket er litt mer poppete. Vi spoler 13 år frem, og valkyriene vinner Spellemannprisen 2020 for studioalbumet «Slutte og byne», i kategorien vise. Denne oppskriften dyrket hun videre på singelen «The Sea», til stor jubel fra musikkanmelderne.
Trioen fra Trondheim har fått æren av å åpne festivalen på hjemmebane. På slaget klokka fire kommer de tre svartkledde trønderne lokende ut på scenen, og spør ...
Det er ikke til å komme unna at Pstereo-publikummet med en gjennomsnittsalder på 35 år ikke er hennes hovedmålgruppe, og det er gøy å se at en ung artist tør å tulle smakfullt med det. Det er merkbart at det ikke er uten grunn at ringrevene avslutter kvelden, og at det for de fleste er DumDum Boys som er kveldens trekkplaster. Til syvende og sist er det bare gøy, og når artistene selv så tydelig koser seg på scenen er det umulig å ikke også som publikum kapres av det hele. Med debutalbum, internasjonale spillejobber og oppvarming for Billie Eilish, er det mye som har skjedd siden 23-åringen sist spilte på Pstereo for tre år siden. Det er med slike live-opplevelser man skjønner at Pstereo virkelig vet hva de driver med når de booker artister, og kanskje kan folk nå slutte å rynke på nesa over at radio topp 50 ikke er overrepresentert på årets lineup. Det er tydelig blant publikum at det er mange som har møtt opp for nettopp denne konserten, og at Ulven uten tvil klarer å fylle hovedscenen. Det er tydelig at jeg ikke er den eneste som har savnet Pstereo, og det virker som mange faktisk har sluttet tidlig på jobb for å være klare når dørene åpner. Om publikum har blitt litt varme i trøya allerede er det bare å slå ut rockefoten nå, som også bandet selv gjør titt og ofte. En kan heller ikke se bort fra resten av bandet som er like mye med på leken som vokalisten selv. Likevel var det god bakgrunnsmusikk å nyte i solsteika fra gressplenen, og det er deilig å være i gang. I like to sleep faller desverre i fella til litt for mange instrumental-band uten en karismatisk frontperson til å stå for publikumskontakten, i å bli litt kjedelige utover konserten da det er lite som skjer. Pstereo er endelig tilbake og det varmer virkelig et gammelt trønderhjerte å igjen kunne kjenne på folkelivet på Marinen.