Erik Poppes nytolknig av «Utvandrerne» mangler nesten alt som gjorde originalen med Liv Ullmann til et mesterverk.
Fattiglemmene kan bare vende seg til Gud og be om nåde. Eller de kan se til Amerika. Sjelden har jeg sett en råere, mer usentimental og dyptpløyende skildring av våre forfedres slit.
Dette er ikke en nyinnspilling av Jan Troells filmer, men en ny tolkning av Vilhelm Mobergs litterære verk, sier Erik Poppe om sin film «Utvandrerne».
Her svarer Poppe på kritikken og forteller om noen av de mest dramatiske valgene på «Utvandrerne» - som å skyte uten kunstig lys og lansere en av filmversjonene i delvis svart-hvitt. Hvis du har abonnert på magasinet, skal du ha fått tilsendt informasjon om hvordan du kan overføre ditt abonnement til digitalt format. For Erik Poppe ble fortellingen om svenske utvandrere på 1800-tallet en slags samtidshistorie.