Hvis Viggo Kristiansen frifinnes i Baneheia-saken blir drapet på Lena Sløgedal Paulsen stående igjen uoppklart.
Det er altfor tidlig å konkludere med. – For foreldrene er dette tungt. De mener pressen lar seg lede av styrte lekkasjer.
Kilder uavhengig av hverandre forteller dette. Fakta om Baneheia-saken. Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i ...
[gjennomførte tre ransakinger og siktet Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10)](https://www.nettavisen.no/baneheia-drapene/baneheia/viggo-kristiansen/opplysninger-til-nettavisen-politiet-gjennomforte-tre-ransakinger-hos-drapssiktede-jan-helge-andersen/s/5-95-579429), drapet som han altså ble frikjent for i Agder lagmannsrett i 2002. juni skrev politiet i klartekst [at Andersen var siktet for drapet](https://www.nettavisen.no/baneheia-drapene/viggo-kristiansen/jan-helge-andersen/ny-baneheia-bok-politiet-i-brev-til-oslo-tingrett-jan-helge-andersen-har-drept-lena-slogedal-paulsen/s/5-95-584427), noe som kommer frem i den nye Baneheia-boken «I skyggen av Viggo - Den umulige kampen for frifinnelse». Falsk anklage er i så fall et nytt straffbart forhold og for dette må det da ikke begjæres gjenåpning av saken. – For det første er det viktig at statsadvokatene gir en grundig begrunnet innstilling til Riksadvokaten på hvorfor Kristiansen skal frifinnes. Jeg har ikke den prosentvise fordelingen, men det er helt klart at retten må få en grundig begrunnelse fra påtalemyndigheten, sier tidligere dommer i Høyesterett Magnus Matningsdal til Nettavisen. Det er ventet at Riksadvokaten kommer med sin konklusjon «i løpet av noen uker», får Nettavisen opplyst. Men det er ventet at det vil bli påstått en frifinnelse av Kristiansen fra påtalemyndigheten. Han snakket Kristiansen inn i saken og pekte på ham som hovedmann. Viggo Kristiansen ble i 2002 endelig dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt av de to jentene. - Kristiansen har hevdet at han er uskyldig. - Endelig avgjørelse om det skal påstås frikjennelse i retten fattes av Riksadvokaten. - Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19.
Anten påtalemakta meiner Viggo Kristiansen skal frifinnast i Baneheia-saka eller tiltalast, blir det lagmannsretten som får det siste ordet.
- Vart saman med vennen Viggo Kristiansen i 2001 funnen skuldig i Kristiansand byrett, og deretter i Agder lagmannsrett i 2002 for valdtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. - Under den nye etterforskinga til påtalemakta i samband med gjenopptaking av straffesaka mot Viggo Kristiansen, har det med nye analysemetodar vorte påvist at fleire av DNA-spora som vart sikra frå Lena Sløgedal Paulsen, peikar mot Jan Helge Andersen. Same kva Riksadvokaten fell ned på i saka mot Viggo Kristiansen, er det lagmannsretten som får siste ord, ifølgje lagdommar Mette D. Han tilstod drapet på Sørstrønen, men vart frikjend for drapet på Sløgedal Paulsen. juni same år vart han som følgje av ei avgjerd i Høgsteretts ankeutval, lauslaten etter nesten 21 år i fengsel. juni vart han som følgje av ei avgjerd i Høgsteretts ankeutval, lauslaten etter nesten 21 år i fengsel. - Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) vart valdteken og drepen i Baneheia i Kristiansand 19. - Andersen anka straffa til Høgsterett fordi han meinte strafferabatten han fekk for å ha oppklart saka mot Viggo Kristiansen var for liten, men anken vart forkasta. – Viss påtalemakta skulle komme til at det er fellande bevis for at han gjorde dette, så blir det ny behandling på ordinært vis i lagmannsretten. Teoretisk sett kan han komme i den paradoksale situasjonen der han blir funnen erstatningspliktig for eit forhold han er frifunnen for. Der vart Viggo Kristiansen domfelt for overgrepa og drapa i Baneheia. Det kan til dømes tenkjast at den tiltalte ønskjer å reinvaske seg og få oppreisning gjennom ei ny hovudforhandling for open rett og flaumbelysning på bevisa.
Uansett om påtalemyndigheten mener Viggo Kristiansen skal frifinnes i Baneheia-saken eller tiltales, blir det lagmannsretten som får det siste ordet.
Da kan domstolen i prinsippet ende med å domfelle – til tross for at det blir lagt ned påstand om frifinnelse. Teoretisk sett kan han komme i den paradoksale situasjonen der han blir funnet erstatningspliktig for et forhold han er frifunnet for. – Hvis påtalemyndigheten skulle komme til at det er fellende bevis for at han gjorde dette, så blir det ny behandling på ordinært vis i lagmannsretten. Det kan for eksempel tenkes at tiltalte ønsker å renvaske seg og få oppreisning gjennom en ny hovedforhandling for åpen rett og flombelysning på bevisene. Påtalemyndigheten kan også velge å gå til retten og legge ned påstand om frifinnelse. Hvis påtalemyndigheten, etter den nye etterforskningen, kommer til at Viggo Kristiansen er skyldig utover enhver rimelig tvil, skal saken tas til retten med en ny tiltalebeslutning.
Uansett om påtalemyndigheten mener at Viggo Kristiansen må frifinnes i Baneheia-saken eller tiltales, vil lagmannsretten avgjøre det hele.
– Hvis påtalemyndigheten skulle komme til at det er fellende bevis for at han gjorde dette, så blir det ny behandling på ordinært vis i lagmannsretten. Oslo politidistrikt har lukket den nye etterforskningen av drapene i Baneheia for 22 år siden. Men også hvis påtalemyndigheten skulle komme til at det ikke er tilstrekkelig bevist at Viggo Kristiansen er skyldig, må det en frifinnende dom til for å få saken ut av verden, sier jussprofessor Morten Holmboe ved Politihøgskolen til NTB.
NRK og flere har stukket hodet i sanden, skriver Jon Harald Leknes.
[tok nylig selvkritikk](https://www.fvn.no/mening/kommentar/i/wOyM3d/marerittet-fortsetter). [stille til intervju i NRK](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/andersen-mener-polititopp-ville-beskytte-eget-rykte/14990624/) sammen med ham. [snakker Andersen varmt](https://www.nettavisen.no/nyheter/arvid-sjodin-reagerer-pa-forklaring-om-nrk-journalist-i-baneheia-avhor/s/12-95-3424273958) om en journalist i NRK Sørlandet, som i sin tid dekket rettssakene. At man kan sette slikt på trykk etter [flommen av nye opplysninger i saken](https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/dwO981/mistenkeliggjoering-av-viggo-kristiansen-er-daarlig-nytt-for-rettssikkerheten?fbclid=IwAR3CUVnaQo3VZntwo1nBDaJvvISWJqI1FqC5xAZfvaXX-s1f5to96NXqeQw), er ikke til å fatte. [latterliggjøring](https://www.nrk.no/sorlandet/_-ingen-dna-spor-av-viggo-1.7575925), ignorering og [direkte motarbeidelse](https://www.fvn.no/mening/i/ak3X5/la-dem-faa-fred-klomsaet). Men det virker som om lagmoralen innad i NRK og i andre medier har vært langt viktigere enn den journalistiske moralen. Er det grunn til å tro at NRK eller Aftenposten ville vært like tause dersom politiet i stedet hadde gått ut med informasjon om at nye DNA-analyser nagler Kristiansen til åstedet? I stedet ble det fremhevet at det var dissens med leder Siv Hallgren i mindretall. Trond Solvang i TV 2 kom med en avledningsmanøver i form av et [8 siders notat](http://pitchforlag.no/wp-content/uploads/2021/10/Prosessen-mot-Viggo-Kristiansen_Trond-Solvang-om-Faktafeil-og-mangler-i-boka-To-historier-%E2%80%93-en-sannhet-om-Baneheia-saken_samt_Bjorn-Olav-Jahrs-tilsvar.pdf), hvor han diskrediterte Jahr gjennom uvedkommende bagateller. Som om det var en skandale å i det hele tatt våge å stille spørsmål ved dommen. Uten å begrunne dette nærmere enn at kommisjonen kjente til det viktigste som kom frem i boken da de avslo siste begjæring. [Da Bjørn Olav Jahr konkluderte med justismord](https://journalisten.no/tag/bj%C3%B8rn%20olav%20jahr) i 2017, fikk pressen en ny sjanse.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Ekkoet fra Baneheia. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm er umusikalsk når ...
Det er nå opp til Riksadvokaten å avgjøre om det skal tas ut en ny tiltale mot Viggo Kristiansen. Med mindre Riksadvokaten beordrer en ny rettssak, mangler det siste kvalitetsstempelet på etterforskningen i Baneheia-saken. Et problem med å gjenoppta en straffesak etter 20 år er mangelen på bevisnærhet. Og hvis det var to gjerningsmenn, og den ene må ha vært Jan Helge Andersen, hvem var da den andre?» Slettholm kan ikke fått med seg at Baneheia-saken ved gjenopptagelsen ble nullstilt. Han påstår: «Men fortsatt fremstår det vel så sannsynlig at det var to gjerningsmenn.