Godard

Tirsdag melder The Guardian, som siterer den franske avisa Liberation, at den fransk-sveitsiske filmregissøren Jean-Luc Godard er død. Han ble 91 år gammel.

Han ble født inn i en velstående fransk-sveitsisk familie. Faren hans var lege, mens mora hans var datter av en sveitser som grunnla Banque Paribas, som den gang var en berømt investeringsbank. Han vil også bli husket for å ha flyttet filmatiske grenser, hvor han inspirerte andre regissører et tiår etter hans storhetstid på 1960-tallet.

Han var kompromissløs helt til det siste. Tirsdag sovnet regissøren Jean-Luc Godard (91) inn, etter å ha valgt aktiv dødshjelp.

Det var det billedlige og klippet, ikke det psykologiske dramaet, som interesserte ham. Det var rått. Det kommer jeg til å gjøre, sier han. Det var fritt. Det var spontant. For å ikke nevne Masculin féminin i 1966. Da var jeg så heldig å kunne se Til siste åndedrag som min første Godard-opplevelse på cinemateket. – For Godard var filmspråket mer som musikk enn historiefortelling. – Det føltes for meg like friskt den gangen, på 1990-tallet, som om den nettopp skulle ha kommet ut. Bevegelige kamera følger det eksplosive paret gjennom Paris gater i en virvelvind av flukt, forførelse og forræderi. Men på starten av 1950-tallet fant han sitt kall, som filmkritiker for det innflytelsesrike filmbladet Les Cahiers du Cinéma. Det han gjorde var virkelig, virkelig radikalt, sier Joachim Trier, beveget.