Handmaid's Tale

Etter klimakset i fjerdesesongen trodde vi at vi var ferdig med Offred & Co – men serien har fortsatt livsgnist.

Det sagt, ser man på dagens USA med en potensiell retur av den populistiske lystløgneren, Trump, til Det hvite hus, høyesteretts nylige abortvedtak og den pågående retorikken mellom to uforsonlige politisk leirer, så er The Handmaid’s Tale i høyeste grad fortsatt skremmende dagsaktuell. Sesong 5 har premiere på HBO Max i dag (14. Dog aner vi konturene av håp i øynene hennes, og du verden som det gnistrer når hun får se sin datter igjen… Selv om sesong 5 oser av kvalitet og tidvis spenning, så føler vi at det nå er rette tidspunkt for å avslutte kapittelet om June. Tempoet dras betraktelig, og bedagelig, ned i det vi på nytt trekkes inn i Junes nedrige verden. Etter i årevis å ha blitt holdt fanget, som hus- og sex-slave, av Herr og Fru Waterford fikk hun endelig sin brutale hevn over sin Herre. I tidligere sesonger har Serena vist tegn til medmenneskelighet, og sågar anger. Men bak fasaden ulmer det, og kvinneslavene finner seg ikke lenger i behandlingen. De heldige som makter å flykte med livet i behold, tar seg opp til vennligsinnede, og fortsatt demokratiske, Canada. Det religiøst forkvaklende gubbeveldet styrer sime undersåtter med jernhånd, og har ikke anerkjennelse fra noen andre land i verden. Nok en gang trekkes vi inn i det ubehagelige. All motstand i «Republikken Gilead» slås brutalt hardt ned på, med fengsling, tortur og offentlig henging.