Lærerstreik

Det ser ut som at det er læreren som står ansvarlig for barnas psykiske helse. Alene.

Bare det å være en vanlig lærer er en kompleks øvelse i seg selv, om det ikke forventes at du ikke skal være psykolog i tillegg. En rettighet er en tosidig sak; For å utløse en rett kreves et ansvar på motsatt side. Det er ikke egen strategi eller mangel på spillere han skylder på. Slik denne kampen spilles, så skulle vi vært en hel gjeng på barnas lag – men det er kun et par kontaktlærere stiller. Jeg forstår at vi snakker om de daglige rutinene, og behovet for å møtes på skolen. Vi er da flere voksne i denne landsbyen; hvor er skolehelsetjenesten? Og man skulle i det minste tro at det var flere enn lærerne selv som ropte og reiv seg i håret når rekrutteringen til et så viktig yrke uteble. Listen med alle diagnosene som rektoren i Bergen kommer med er slett ikke uvanlig å finne i et klasserom. Og når vi snakker om redningsvester og livbåter; kan noen fortelle meg hvor støtteapparatet til alle disse barna er blitt av? Ingen er overrasket over at denne lærerstreiken kom, for det er jo nøyaktig dette skjæret skuta har vært styrt mot i mange år. Du skal ha ansvaret for deres psykiske helse når du er deres lærer. I saken skriver journalisten at rektor Lars Berntsen mener at «elever med autisme, spiseforstyrrelser, søvnvansker, depresjon og sosial angst er ekstra hardt rammet».