Greier de kunststykket å både holde på det som fungerte og modernisere? Spoilers: Oh yes! . Boybrush. Vår alles kjære halvtosk-pirat Guybrush Threepwood og ...
Det viser seg at de gamle fortsatt leverer best, og jeg håper Gilber, Grossman og alle de andre har mer på tanken. Men jeg tror de fleste er enige i at serien nådde toppen med spill to eller tre (avhengig av hvem du spør), og at det aldri egentlig nådde de høydene igjen. Historier man ikke blir lei av, og som har tålt tidens tann. Det er egentlig helt greit at verblisten er borte (i stedet har man som regel mulighet til å enten interagere med eller å kikke på ting), og spillet legger seg med det litt i selen for å ikke stå i veien for spilleren på noe vis – selv om de aller fleste gåtene løses ved å bruke gjenstand A på gjenstand B og man har en utstyrssekk stappfull med alskens rot, slik seg hør og bør i sjangeren. Samtidig så er animasjonen gjort på en måte som får de i utgangspunktet flate figurene til å føles litt tredimensjonale og rundere i kantene, og ikke så «hengslete» som jeg hadde fryktet. Ikke sånn egentlig.
"Return to Monkey Island", et nytt verk fra kultvideospillet "Monkey Island", 20. september 2022 i Paris, på en STRINGER håndholdt spillkonsoll Kultserien.
«Hemmeligheten til Monkey Island har blitt en myte i seg selv, og det er veldig vanskelig å takle denne mytologien,» sier Mr. «Vi sa raskt til oss selv at vi aldri kunne tilfredsstille alle, så vi bare spilte spillet vi skulle like.» «Vi burde gjøre en igjen hvert tiende eller femtende år, ikke sant?» Mr. Monkey Island har kanskje ikke avslørt alle sine hemmeligheter ennå. Da det første opuset ble utgitt i 1990, var det en enorm kritikersuksess, med spillere som berømmet dens humor og litt sprø hacking-verden. og som aldri har blitt løst siden.
Med skaperne Ron Gilbert og Dave Grossman ved roret, til og med. Vi snakker om en serie som har betydd ekstremt mye for bruk av humor i spillmediet. Spill med ...
«Return to Monkey Island» er et spill som på mange måter handler om å glede seg til et nytt «Monkey Island»-spill. Og når jeg trekker en sånn parallell, må jeg påpeke at denne «Monkey Island»-gjenforeningen er som et Monty Python-comeback uten John Cleese. Du får spennende, ærlige, interessante og ofte morsomme refleksjoner rundt hva «Monkey Island» betyr, både for spillere og for de to skaperne. Samtidig har fraværet av galskapen til Schafer trolig gitt rom for en mer moden og lun humor. Om du vil lese mer om spill kan jeg anbefale mine anmeldelser av de knallgode spillene «Return to Monkey Island» har fjernet et av de mest altoppslukende elementene fra originalene. Betydningen det har hatt for deres liv og karrierer. Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Og det er en sann glede å melde at forventningene innfris. Spillet skinner virkelig når det konfronterer såkalte giftige fans. De sofistikerte og velfungerende meta-lagene, for eksempel. For det er forventningene og statusen til særlig de to første «Monkey Island»-spillene som er rammen til hele spillet.