Karina Hollekim

«Forræder»-deltakeren stupte mot den sikre død. Skrekkulykken forandret hele livet hennes.

Det tok meg noen år før jeg kjente på en stolthet rundt akkurat det, men i dag klarer jeg å bære dem og tenke at det viser en styrke. - Jeg har noen ganske graverende arr og merker på kroppen som aldri vil forsvinne, men samtidig er det en god påminnelse om det livet jeg har levd. Og at jeg var så hardt skadet at jeg aldri noensinne kom til å kunne gå igjen. - Jeg husker at jeg var veldig fornøyd da jeg våknet. - Jeg lå der og så at bena mine lå i en form for L-formatur, jeg opplevde å se kroppen min fra et fugleperspektiv. Idet han lukket døra og jeg ble liggende igjen alene, tenkte jeg at: «Der lukket legen døra til livet mitt». - I løpet av en brøkdel av et sekund kjenner jeg en form for «ursmerte». Jeg tenkte på at jeg har gjort så mange farlige ting i livet, og så skulle jeg dø på denne måten? - Det var da jeg besvimte. Og det aller siste jeg tenkte da jeg nærmet meg bakken, det var at jeg måtte beskytte hodet mitt. Det er den eneste grunnen til at jeg er i live i dag. Men den digre kampestenen sørget for at jeg knuste alt som traff den, samtidig som den samme stenen beskyttet ryggen og hodet mitt.