Regjeringen.no

Regjeringa føreslår å løyve rekordhøge 42,8 milliardar kroner til universiteta og dei statlege og private høgskulane i 2023. Det er ein realvekst på 0,3 ...

I tillegg føreslår regjeringa 259 millionar kroner til Blått bygg ved Nord universitet og 73 millionar kroner til vidare prosjektering av NTNU Campussamling. – Dei siste åra har for mange av byggeprosjekta i sektoren vorte for dyre og har kosta meir enn planlagd. Regjeringa føreslår å løyve 42,8 milliardar kroner til universiteta og dei statlege og private høgskulane i 2023. Regjeringa føreslår at Forskingsrådet i 2023 får dei same fullmaktene som dei har hatt i år. – Vi vil halde eit høgt nivå på løyvingane til forsking og utvikling i 2023. Til saman bidreg vi med i underkant av halvparten av budsjettet til Forskingsrådet. Pengane til nye studieplassar i fagskulane vil bli fordelte på bakgrunn av lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov og kapasitet hos fagskulane. Målet med dette er å utvikle eit sikkert, påliteleg og framtidsretta system, for å sikre opptaket til universitet, høgskular og fagskular. Regjeringa føreslår å auke løyvingane til studieplassar og resultatbasert utteljing med 543,1 millionar kroner. Regjeringa foreslår også å opprette 40 nye plassar i nukleære fag, likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet. Regjeringa føreslår å løyve rekordhøge 42,8 milliardar kroner til universiteta og dei statlege og private høgskulane i 2023. Samstundes aukar den nominelle satsinga på forsking og utvikling med 1,1 milliardar kroner, som er ein realnedgang på 1,1 prosent frå 2022.

Regjeringa foreslår å løyve 328,6 millionar kroner til arbeidet med digital samhandling, helsedata og felles språk. Digitale løysingar og betre samhandling ...

Det er også arbeid i gang med å etablere ei ny nasjonal teneste for laboratorie- og radiologisvar. Regjeringa vil framleis støtte opp under kommunane sine behov for betre løysingar, men vil dreie staten si rolle og gjere det på andre måtar enn gjennom finansieringa av eit program som felles kommunal journal. Regjeringa foreslår å løyve 328,6 millionar kroner til arbeidet med digital samhandling, helsedata og felles språk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2023 er på 580,9 milliarder kroner. Dette er en økning på i overkant av 40 milliarder ...

Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,9 prosent i 2022 og 4,2 prosent i 2023. Det er en økning på 3,6 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2022. En normalisering av regelverket og smittesituasjonen er anslått å trekke utgiftene ned i 2023, selv om sykepengeutgiftene totalt sett ventes å øke. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Dette er en økning på rundt 2,2 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2022. Dette er en økning på 7 milliarder kroner fra Saldert budsjett for 2022. For 2023 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 133 200. Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til IMDi med 54,9 millioner kroner i 2023 for at de skal ha beredskap for å håndtere ankomster av flyktninger fra Ukraina. Utgifter til bosetting og integrering av flyktninger øker med nærmere 12 milliarder kroner på neste års statsbudsjett sammenlignet med Saldert budsjett. Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2023 er på 580,9 milliarder kroner. Det er en økning på 28 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2022.

– Russlands angrep på Ukraina har på dramatisk vis skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon, som også får konsekvenser for det sivile samfunnet i Norge. Det ...

Det er en av de viktigste oppgavene for regjeringen, sier Mehl. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 418 millioner kroner til en videre opprusting av den sivile beredskapen i Norge. – Russlands angrep på Ukraina har på dramatisk vis skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon, som også får konsekvenser for det sivile samfunnet i Norge.

Regjeringen varslet tidlig i 2022 behovet for en gjennomgang og oppfølging av kraftsituasjonen 2021-2022. Gjennomgangen viser at det norske kraftsystemet er ...

[Evalueringen av stønadsordningen viser](/no/aktuelt/okonomiske-konsekvenser-av-hoye-kraftpriser-og-stromstonad/id2927810/) at det er en positiv sammenheng mellom inntekt og strømforbruk, men at det er stor variasjon i strømforbruket på alle inntektsnivå. [Regjeringen foreslår en betydelig satsing på energieffektivisering](/no/aktuelt/milliardsatsing-til-energieffektivisering/id2932296/)og [lokal produksjon](/no/aktuelt/vil-etablere-ordning-for-deling-av-egenprodusert-strom-i-borettslag-og-naringsbygg2/id2922135/). [Regjeringen vil utvide stønadsordningen for husholdninger for september](/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-a-oke-stromstotten-for-september/id2929545/) til å dekke 90 prosent av kraftprisen over et gjennomsnittsnivå for en måned på 70 øre per kWh og forlenge ordningen ut 2023. [Sammen med partene i arbeidslivet har regjeringen lagt fram et forslag om en pakke med ordninger for næringslivet](/no/aktuelt/3-milliarder-til-a-trygge-arbeidsplasser-og-forsterke-energiomstillingen/id2927769/) som særlig tar hensyn til belastningen av høye strømpriser for små og mellomstore bedrifter, og som også gir støtte til fornuftig energieffektivisering. — Det arbeides nå med å utforme en styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer og at eksporten i slike tilfeller begrenses. Arbeidet med styringsmekanismen pågår, og det tas sikte på å ferdigstille arbeidet høsten 2022. I arbeidet med vurderingen av kraftsituasjonen har Olje- og energidepartementet gjennomført fem eksterne utredninger, i tillegg er det innhentet en rekke analyser og vurderinger fra NVE og Statnett. Utredningene av å innføre direkte eksportbegrensninger på noen utenlandsforbindelser viser at tiltaket ikke gir vesentlig økning i magasinfyllingen, siden eksporten opprettholdes på de forbindelsene som ikke er begrenset. Prisvirkningene av kablene varierer avhengig av analyseperiode og i ulike værår, og også av beregningsmetoden som benyttes. Utredningene som er gjennomført av AFRY og Menon viser imidlertid at flere av tiltakene som er foreslått det siste året vil kunne bidra til å forverre kraftsituasjonen. 11 (2021–2022)](/no/dokumenter/meld.-st.-11-20212022/id2908056/) ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake i Prop. Regjeringen varslet tidlig i 2022 behovet for en gjennomgang og oppfølging av kraftsituasjonen 2021-2022.