Erfaringskonsulentene Ruben Klipper og Svenn-Ove Bråthen forteller om sin vanskelige fortid når Verdensdagen for psykisk helse arrangeres i Sarpsborg.
– Det kan være å for eksempel skrive ned en takknemlighetsliste på kvelden, for å fokusere på det fine og positive som har skjedd i løpet av dagen istedenfor å bare fokusere på det negative. Det er Sorg og omsorg som er arrangør og foredraget vil foregå i bystyresalen på rådhuset. Til dette arrangementet trenger man ikke billett og arrangementet er gratis. Arrangementet er gratis og man trenger ikke billett. – Det er viktig å løfte blikket og å se hverandre som medmennesker. Vi vil skape en åpenhet for psykisk helse, for alle har en psykisk helse akkurat som at vi har en fysisk helse, understreker folkehelse-veteran Marit Pedersen. Foredraget er gratis, og det blir enkel bevertning, sier Syverstad. – Vi håper og tror på god oppslutning. Det blir arrangementer på selve dagen, mandag 10. Det var en bekjent som tok meg med til fastlegen, og da kom jeg til behandling - etter seks måneders ventetid, forteller Bråthen. – Rusen er et symptom på noe. Bare det å gå inn på Nav.no for å finne fram til et skjema gjorde meg like sliten som en hel dags arbeid gjør i dag, blant annet fordi det var bundet med så mye skam, forteller han.
15. september 2016 tok Preben Aspelund (49) en avgjørelse som skulle endre livet hans totalt. Etter to-tre tiår med rus var det «aldri mer».
Sandefjords Blad er en del av Amedia, og vi er ansvarlig for dine data. Etter to-tre tiår med rus var det «aldri mer». september 2016 tok Preben Aspelund (49) en avgjørelse som skulle endre livet hans totalt.
Når Verdensdagen for psykisk helse markeres mandag 10. oktober vil Rotnes kirke være åpen på ettermiddagen med servering av suppe, rundstykker og kaffe.
Etter foredraget er det mulighet for kaffe og prat rundt bordene. Og hvor mye har det med andres omsorg og ens egen tro å gjøre? Men etter noen underlige hendelser hjemme i Danmark, opplevde hun noe enda mer underlig og uforklarlig: Jesus viste seg bokstavelig for henne og snakket til henne i en kirke i Spania.
Omkring ti prosent av befolkningen har én eller flere personlighetsforstyrrelser. Likevel snakkes det lite om denne typen psykiske lidelser.
Fredriksstad Blad er en del av Amedia, og vi er ansvarlig for dine data. Likevel snakkes det lite om denne typen psykiske lidelser. Omkring ti prosent av befolkningen har én eller flere personlighetsforstyrrelser.
Tiltakene under pandemien har påvirket menneskers sosiale behov. Å være i sosial dvale under pandemien kan ha vært en gode for mange av befolkningen.
Det anses som et aktuelt tema for mennesker har en psykisk helse som ikke alltid vil være fysisk synlig, og ikke lett å fange opp alle. Mens andre ganger vil det kanskje være nok å ha en person du har tillit innad kollegaer, klassekamerater eller andre personer i sosiale settinger som kan være en støttespiller for å hjelpe den enkelte å stå i ubehaget. Pandemien har muligens skapt utydelige sosiale normer, ettersom man har blitt vant til å være mindre sosial.
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Ensomhet er et folkehelseproblem, ...
Mange føler at de ikke har noen de kan snakke med om det som plager dem mest. I Kirkens SOS får vi ofte henvendelser fra mennesker som ikke har noen å snakke med om det som plager dem mest. – SOS-Chat - Mange synes det er lettere å chatte enn å snakke i telefonen om selvmordstanker. Det å være alene er med andre ord ikke det samme som å være ensom. og det er mange som ikke har funnet tilbake til sitt rette element. Det behøver ikke å være mange. I 2014 var det 551 mennesker som ok sitt eget liv. Slik har det ikke vært i lang tid nå. Kirkens SOS har i lang tid varslet om at barn og unge er spesielt utsatt. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Være på universitet i Tromsø, Alta eller Narvik, og allikevel ikke føle at man har et eneste menneske å dele tankene sine med. Jeg tror vi alle til tider har kjent på at vi føler oss litt alene, det er helt normalt.
Det kan ikke sies ofte nok, men den beste gaven er tid. Det sa min mor som startet organisasjonen «Termik», en organisasjon som går ut på å gi omsorg ...
Det er da det er utenforskap. Det kom så mange at vi mistet telle. Jeg prøver å gi tid selv, men det er ikke alltid lett.
Det kan ikke sies ofte nok, men den beste gaven er tid. Det sa min mor som startet organisasjonen «Termik», en organisasjon som går ut på å gi omsorg ...
Det er da det er utenforskap. Det kom så mange at vi mistet tellinga. Men da vi kom hjem til Andøya, inviterte hun alle barna i kommunen. Jeg prøver å gi tid selv, men det er ikke alltid lett. De som ikke kunne kjøre, de hentet pappa, de som ikke kunne gå opp trappa, de bar han opp. Det kan ikke sies ofte nok, men den beste gaven er tid.
I krisetider søker mennesker sammen. Vi holder rundt hverandre og kjenner oss sterkere fordi vi ikke er alene. Vi så det etter terroren på Utøya og i ...
Det er urolige tider. Det er mye å bekymre seg over. Fellesskap og tilhørighet er en betydelig ressurs for helsa. Vi mennesker trenger hverandre, vi er sosiale individer og flokkdyr. Men hva gjør det med oss når vi ikke har noen å holde rundt? Vi så det etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet.
9. oktober er den verste dagen i året for Hilde Sjem, men ingen ringte for å høre hvordan hun hadde det. Nå spør hun: «Har vi blitt et overflatisk samfunn, ...
Har jeg blitt for sår og nærtakende? Jeg har selv ringt til flere jeg ikke har snakket med på lang tid. I år har dette vært mye vanskeligere, og jeg har spekulert mye på hvorfor.
I Kristiansund kommune markeres dette med åpent hus på Aktivitetssenteret i Øvre Enggate 8 mellom klokken 11 og 14 i dag.
oktober som en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden. I år er det 30 år siden Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet 10. Verdensdagen for psykisk helse som årlig markeres over hele landet fra uke 39-42.
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Skammen og fortielsen som gjennom alle tider har vært klebet til ulike psykiske lidelser, viser seg å være ...
Det er likevel viktig å understreke at det jeg kaller psykiske problemer, også kan føre til et sterkt engasjement hos de pårørende. Men at det er mange familier som på ett eller annet vis har måttet gjøre seg erfaringer i den retning, finner jeg meget sannsynlig. Det samme vil kunne gjelde de som lever med unnvikende eller ustabile personlighetstrekk. Selv om alvorlige psykiske lidelser ikke rammer mer enn en liten andel av befolkningen, vil det likevel være mange som i perioder sliter med noe de selv ikke vil betegne som sykdom. Han engasjerer seg for psykiatri i vid forstand, ytringsrommet og ytringskultur og observerer at rommet for ytringer føles utrygt for mange og er opptatt av nyansert meningsutveksling.) Skammen og fortielsen som gjennom alle tider har vært klebet til ulike psykiske lidelser, viser seg å være særdeles seiglivet.
«Det som fremmer god helse, bør få større plass enn det som forebygger sykdom i et folkehelseperspektiv. Det er et sårt tiltrengt korrektiv til en terapeutisk ...
En anerkjennelse kan således skape et narrativ som springer ut av erkjennelsen av at vårt liv er vevet sammen med andre menneskers liv. Det mest verdifulle for mennesker i livskriser, er nærværet av et medmenneske. Salutogenetiske perspektiver, med fokus på mening og tilhørighet, bør få en større rolle i et folkehelseperspektiv. Det handler om frihet, ansvar, valg, håp, sammenheng, å være betydningsfull, føle mening og ha tiltro til egne ressurser i en tilværelse preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Her bør vi se til eksistensielle og mer humaniserende tilnærminger, med fokus på å utvikle en eksistensiell infrastruktur og en utvidet helsedefinisjon. Ifølge professor i religionspsykologi, Valerie DeMarinis, trenger vi å slå et slag for en eksistensiell infrastruktur i vår samfunnsutvikling. God livskvalitet handler i stor utstrekning om å skape vilkår hvor enkeltmennesker kan føle seg betydningsfulle både i eget liv og i fellesskaper. Derfor må vi forstå helse som en del av livet selv. Derfor er det ikke tilstrekkelig for mennesker kun å tilfredsstille sine instinktive og biologiske behov. Vi besitter en enestående evne til å gjøre vår væren til gjenstand for refleksjon. En forståelse av mennesker som deltagere i eget liv innebærer å anerkjenne deres subjektstatus. Vi er født inn i tilværelse med en mangel på selvtilstrekkelighet.
Mandag 10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. I den anledning arrangerte skolehelsetjenesten i kommunen og elevlos ved Hoppern skole ...
Samtidig er det planlagt et møte med folkehelsekoordinator for å se hva vi kan gjøre videre, sier hun, og legger til: Ødegaard innrømmer at det er en svikt at det ikke eksisterer et likestilt tilbud for ungdom. – Det er veldig bra. Vi ser enda ikke ringvirkningene av pandemien, men vi aner at det er noen flere utfordringer, sier Ødegaard. Det er viktig å få snakket med andre, sier hun. – Det har vært veldig gøy. Vi jobber mye med dette i løpet av året, som for eksempel med skolefravær, sier hun. – Jeg synes det er et superviktig tema. Elevrådsrepresentanten Elise Haug er veldig fornøyd etter å ha gjennomført arrangementet, som varte en drøy halvtime. – Det heter jo «løft blikket». Med å ha fokus på det, kan vi kanskje få noen til å omfavne noen flere, sier Borge Jensen. I den anledning arrangerte skolehelsetjenesten i kommunen og elevlos ved Hoppern skole «speedfriending» for hele 8.trinnet på skolen.