Psykisk helse

Etter nedstengningen har vi flere barn og unge blant oss som er sykere, mer sårbare og mer i risiko enn før. For noen vil skolen være en livbøye.

For ytterligere vilkår [se her](https://www.dn.no/kundeservice/faq/vilkar-dnno/vilkar-dnno). [(Vilkår)](https://www.dn.no/kundeservice/faq/vilkar-dnno/vilkar-dnno)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Og det blir enda flere når hverdagen ikke rammes inn av en skolehverdag med læring, trygge voksne og sosiale fellesskap. Men på grunn av situasjonen i Norge i dag, er det flere enn før som ikke tåler en slik streik, og det er deres helse som ligger i potten når situasjonen forblir uløst over tid. Etter nedstengningen har vi flere barn og unge blant oss som er sykere, mer sårbare og mer i risiko enn før. [Kirkens SOS](https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nar-13-aringer-vurderer-selvmord-ma-noen-ta-ansvar-og-stanse-larerstreiken/o/5-95-672521) sier at det går mindre enn to minutter mellom hver krisetelefon og ser veksten i antallet henvendelser på 25–30 prosent i sammenheng med lærerstreiken, gir det grunnlag for bekymring.

– Ja, kall oss ambulansetjensen for psykisk helse, fordi det er det vi er. Vi er på jobb og redder liv døgnet rundt når alle andre har gått hjem, sier Lasse ...

Det betyr også at vi ikke vil få beskjed om hva vi får før Helsedirektoratet har fått et tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og det betyr for oss at vi i beste fall ikke vil vite før i februar en gang hva slags økonomiske rammer vi har for neste år, sier Lasse Heimdal. Slikt tar tid, det er ikke noe vi kan begynne med i februar 2023, etter at departementet i beste fall har mottatt har mottatt tildelingsbrevet i januar, sier Heimdal. Det betyr også at vi foreslår å ta bort øremerkingene til betydningsfulle institusjoner på psykisk helse og rusområdet. Nå har vi fått beskjed om at vi må søke om midler og kanskje i konkurranse med flere. Fra statsbudsjettet ble kjent er de nå blitt gjort oppmerksomme på at de heretter blir nødt til å søke i en fellespott for å få midler til å dekke inn halvparten av kostnadene for 2023. Kirkens SOS og Mental helse er spydspissene som mennesker i akutte livskriser kan ringe for å få hjelp – et lavterskeltilbud som hvert år redder mange liv.

Debatt: Skolen skal gi barn og unge både danning og utdanning. Veronica Pedersen Fagkoordinator, Voksne for Barn.

For dem som ikke er vant til å jobbe med livsmestring som tema, kan det være lett å tenke at det er noe luftig og diffust over dette, eller til og med slite med å se meningen med at skolen skal bruke tid på det. Hvis det er én ting vi må prioritere, er det at barn og unge får den kunnskapen de trenger for å leve gode liv. Da er det viktig å huske at det er manglende livsmestring som ofte vil få størst konsekvenser for elevene. Det som er klart, er at livsmestring som tema ikke bare kan handle om en overføring av teoretisk lærdom fra lærerne til barn og unge. I kontakt med oss etterspør lærere kompetanse på hvordan de kan møte barn og unge, spesielt de med ekstra bagasje, hvordan de kan kommunisere på en inkluderende og raus måte, og hvordan de kan organisere friminuttene og klasseromsarbeidet på en måte som fremmer god psykisk helse og inkludering. Det må gis kompetanseheving til skoler og lærere med konkrete mål for hvordan jobbe med livsmestring i alle klasserom. De ønsker at skolen skal legge til rette for det vi vet fremmer god psykisk helse: gode relasjoner og tilhørighet, mulighet for å medvirke å ha innflytelse og å oppleve mestring. Det er nettopp slike tanker og misforståelser om hva psykisk helse er, som gjør at vi trenger livsmestring og folkehelse i skolen. Det betyr at i hvert fylke, i hver kommune og i hvert klasserom gjennomføres det forskjellig og med ulikt utgangspunkt – noen ganger på vis som både engasjerer og styrker elevene, andre ganger mer vilkårlig. I læreplanen står det at formålet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, som utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet. Vi må ikke glemme hva som er skolens to hovedoppdrag: Skolen skal gi barn og unge både utdanning og danning. For å kunne nå formålet i lærerplanen – å gi barn og unge kompetanse for å fremme god psykisk helse – er de nødt til å utvikle emosjonell kompetanse.