Triangle Of Sadness

2022 - 10 - 13

Filmanmeldelse «Triangle Of Sadness»: Kastrert klassekamp (VG Nå)

Her skal svensken få litt motstand: Denne nye filmen, regissørens sjette, er hans svakeste. En satire som skyter på åpent mål – og bommer. Der det var ...

Nemlig til en oppkast- og diaréorgie som får «Etegildet» (1973) og Mr. At han kommer til kort i møte med noe som er så alvorlig, så stort og så avgjørende for oss alle som å ha og ikke ha. For de er jo «egentlig like», alle de som er om bord. Creosote-scenen i «The Meaning Of Life» (1983) til å blekne. Svaret er melankolsk: Fordi vi alltid må prioritere neste lønnsslipp, og fordi vi havner i det samme uføret igjen, uansett. Rikingene er vant til å bli servert, og kan ingenting om å skaffe mat og lage ild. En kvinne klager på at «seilet er skittent», enda hun befinner seg på en motorbåt uten segl. Han gjentok bedriften i år med «Triangle Of Sadness». De er kjærester, og de krangler om penger. Fiffen holder hoff på soldekket, i svømmebassenget og i restauranten. Östlund legger selveste klassesamfunnet og kapitalismen under den satiriske lupen, i en to og en halv time lang film som begynner lovende, men fort går forbløffende tom. [begynte bra](https://www.vg.no/rampelys/film/i/KEB0G/pussig) og ble rakst [enda bedre](https://www.vg.no/rampelys/film/i/L8mpQ/ekstraordinaert).

Filmanmeldelse: «Triangle of Sadness» Enda jævligere enn du tror (Dagbladet.no)

Man kan ikke annet enn å måpe i skrekkblandet fryd for Ruben Östlunds ferskeste gullpalmevinner.

Nesten samme hva du ser for deg at utfallet av denne middagen blir, kan jeg garantere deg at det Östlund serverer i en bortimot sadistisk uttværet sekvens, er enda jævligere. Og det er ikke akkurat sånn at Östlund ikke er klar over at han smører tjukt på her. Men selv en Östlund film med skjønnhetsflekker rommer mer enn de aller fleste andre filmer klarer, og på sitt beste river «Triangle of Sadness» alt og alle i sin vei i fillebiter. Denne delen utgjør brorparten av filmfortellingen, og det er her Östlund virkelig begynner å ta fram de skrikende malingsfargene og den brede penselen. Carl er ung, men allerede på vei over middagshøyden – de mildt sagt diffuse, ytre kvalitetskriteriene som gjorde ham til blikkfang i en mye omtalt parfymereklame for tre år siden er ikke lenger en vogue. Den to og en halv time lange filmen er delt inn i tre, med Östlundske tittelplakater og hissig strengemusikk imellom.

Skarp, svensk satire (Aftenbladet.no)

FILM: Årets Gullpalmevinnar er satirisk, morosam, drøy – og litt for lang. Yaya og Carl er modellar på sponsa luksuscruise. Jan Zahl. Kulturjournalist.

Du ser denne annonsen ettersom nettstedet du besøker til stor del finansieres av annonseinntekter. FILM: Årets Gullpalmevinnar er satirisk, morosam, drøy – og litt for lang. Les hele saken med abonnement