Starlink

Vi har ikke for vane å teste eller vurdere bredbåndsløsninger her i Tek.no. Men når vi takket være en av våre hyggelige lesere fikk muligheten til å kikke ...

Vi skal heller ikke glemme at Starlink er lett å flytte på og enkelt kan tas med på bobilferie eller lignende – så lenge du er villig til å betale ekstra for «Portability». På spørsmålet om hvor store disse cellene er, og hvor stor kapasitet det er i hver celle, har vi egentlig ikke funnet noe godt svar. Men det finnes fremdeles plasser – og sikkert en god del hytter – uten spesielt gode muligheter for internettoppkobling, og der tenker vi at det kan dukke opp en og annen Starlink-antenne. Det er viktig å merke seg at det vanlige Starlink-abonnementet egentlig er ment å brukes på kun én bestemt adresse – som oppgis ved bestilling. I tillegg til å sjekke hastigheten brukte vi en enkel måler i stikkontakten for å kikke på strømforbruket. Så er det bare å vente på at ruteren og deretter antennen skal starte opp. Med Dishy på en trygg plass med god utsikt til himmelen, er trinn to å koble til kabelen til ruteren. Det vil si at du må ut med en del tusenlapper når du først har bestemt deg for Starlink som bredbåndsleverandør. Men for enkelhetens skyld, tenk på det litt som en moderne trådløse ruter med «beamforming» – der flere antenner brukes samtidig for å rette Wi-Fi-signalene mot enheten den kommuniserer med. Men det er ikke akkurat uproblematisk å ha satellitter i en høyde av 550 kilometer heller. Internett via satellitt er jo i seg selv ingen nyhet, men dette gjøres vanligvis med satellitter som holder en geostasjonær bane – det vil si at omløpstiden følger jordrotasjonen. Ifølge spesifikasjonene skal den også fungere i temperaturer fra minus 30 til pluss 50 grader celsius, og har dessuten et innebygd (og automatisk) varmeelement som gjør at den kan takle snøfall på opptil 40 millimeter i timen.