Zeshan Shakar

2022 - 10 - 19

Post cover
Image courtesy of "Klassekampen"

Så lite hadde jeg igjen (Klassekampen)

KLASSE: – Jeg identifiserer meg fortsatt som en fra arbeiderklassen. Men se hvor vi sitter, det er ikke mye arbeiderklasse over dette, sier Zeshan Shakar ...

Og så er det jeg som tar alle royalties, i direkte forstand. Dette blir tydelig da han tar T-banen tilbake til Dalen og må høre på rapperen Nas, som i gamle dager, for å prøve å finne tilbake til den han var da han fortsatt bodde der. – Uten å bli psykoanalytiker er det lett å kople dette til oppveksten hans. Shakar har selv følt på trangen, også på deres vegne, og innsett at han faktisk er i posisjon til å fortelle deler av deres livshistorier. – Jeg kan skrive bok, det er en kanal ikke alle har. Men se hvor vi sitter, det er ikke mye arbeiderklasse over det her. Det er unntaket. – Til slutt er det veldig lite igjen. Jeg bare lagrer alt i meg, og så har jeg ikke noen gode kanaler for å videreformidle det, sier Shakar. Disse Whatsapp-gruppene er ikke bare noe innvandrere driver med, men i vårt tilfelle er det noe vemodig med disse utvekslingene. Så jeg er egentlig bare en som kan bedre norsk enn ham, sier Shakar. Før foreldrene ble skilt, bodde de og sønnen sammen i Dalen, som vi kan anta er basert på Groruddalen i Oslo, der Shakar selv vokste opp.

«Intet øye forblir tørt denne gangen heller» (NRK)

Zeshan Shakar forteller en enkel historie om to foreldre nederst på rangstigen. Intet øye forblir tørt denne gangen heller.

Det har han til felles med Når dette kombineres med at Pakistans store sønn, Nusrath Fateh Ali Khan, synger på bilstereoen, begynner historien å svinge. Da alt ble alvorlig.» Spørsmålstegnene begynner å synge, som det heter hos svenske Tomas Tranströmer. Men han er rausere med billedbruken enn sin franske kollega. Den flytteprosessen har han ikke tenkt å være med på. Jeg pleide å tenke på dem sånn, som om jeg var i skauen, bevegde meg i mørke, i utkanten av byen. Også han har eierskap til sønnens livshistorie. Blokkene er fjell, knauser, lyktestolpene er trær, søppeldunkene er busker. Ting jeg ikke engang veit om de tenkte på eller mente. Hvem kjenner arven best, de som gir meg den, eller jeg som tar imot? Jeg går i minnebanken og tar ut forskudd på arv.

Explore the last week