Få norske sakprosaforfattere gir så spektakulært faen i sine kritikere som Åsne Seierstad. Og ingen skriver så viktige bøker.
Jeg er litt teflon når det kommer til følelser og nerver, jeg kan ikke la det gå rett inn, sier Åsne Seierstad. Tjue år etter «Bokhandleren i Kabul» reiste ...
Før kunne jeg irritere meg litt over at alt er så koselig i Norge, det gjør jeg ikke lenger. Når jeg ikke skriver, går det i ett med barn og aktiviteter. Bråket i kjølvannet av «Bokhandleren i Kabul» som kom i 2002 er veldokumentert, og endte i retten. - Jeg ville jo ikke at de skulle si: «Hallo! - Jeg må nesten bare vente og se. Det er få som går med burka, selv om det er et slags påbud. - De var litt bekymret i starten, men det gikk jo bra, og da var det lettere å dra neste gang. - Jeg ville finne en som representerte mellomsjiktet, og kom etter hvert i kontakt med Bashir (35). Han er veldig religiøs, og nå har de grunnlagt et samfunn i tråd med islam. Jeg håper folk vil leve seg inn i historiene til alle tre, og at det å se menneskene bak nyhetene kan gjøre det mer forståelig. Taliban har vært fienden vår i tjue år, en fiende Norge har dødd for, NATO har dødd for, og som vi har brukt enorme ressurser på å slå ut, bare for å mislykkes. Bashir som gjennom Taliban er seierherren enn så lenge, Jamila som kjemper mot regimet, og Ariana som er et offer for Taliban.