Jeg er ikke sånn at jeg roper hurra fordi jeg bor i verdens beste land når jeg er syk, sier Eli Strand (51). Hun lever med uhelbredelig kreft.
Men jeg tenker ikke mer enn ett år framover, og jeg gir blaffen i å spare til pensjon. - Jeg har god energi, føler meg sterk og frisk, og er i jobb. - Statistisk sett skulle jeg ikke vært her nå, men jeg har slått tilbake de prognosene. - Jeg har uhelbredelig kreft, og det må jeg leve med. Vi er vant til å tenke framover, vi lever ikke i nuet. Jeg tenkte på hvordan det ville bli for sønnen min å vokse opp uten mammaen sin, og om mannen min ville bli boende i huset vårt. Det var den mørkeste tida på året, og den mørkeste tida for Eli Strand. Jeg skjønte at det ikke gikk lenger. - Det har tatt lang tid å komme dit, men nå har jeg flere fine dager enn vonde. - Livet har lært meg at det ikke går an å begynne hver dag med blanke ark og fargestifter. - Boka forteller om hvordan jeg takler livet, det er ikke en fasit for andre. Eg går for den nye vårkjolen, det er den eg skal ha på meg når eg får domen.
Ikke en gang ektemannen ville snakke med Eli Strand (51) om døden. Ronny Oksvold. Frank Melhus (foto).
Det er det som er det fine med døden. Det er en klisje, men han er ankeret mitt. For når jeg er død, så er jeg ikke lenger. Så da er det der han vil være, sier Eli. – Det er ikke noe Trond vil snakke om nei. Ho har nok prata med andre i min situasjon og veit at det er naturleg å tenkje på desse tinga. Det er slik det må bli. – Det å få hjerter på Facebook og at folk skriver «Stå på, Eli! Men det er umogeleg å skildre kva som skjer når livet går i svart på denne måten. Det har skjedd ting i livet mitt som har endra alt og som gjer at eg vil trenge mykje hjelp og støtte i tida framover. Det er ingen som vil prate med meg om dette. – Jeg tenker mye på hvordan det skal bli.