Nobels Fredspris

Nobels Fredspris, som har blitt utdelt av Norge siden 1901, er en form for framsnakking, som imidlertid har en bakside. For ofte er det sånn at komiteens ...

Men det har altså knapt noen gang i løpet av vel 120 år forekommet at en vestlig dissident har fått prisen (i så fall med feilaktige begrunnelser). I stedet for å premiere global samforståelse har prisen ofte bidratt til å skjerpe den kalde krigen og andre motsetninger. «Komiteen er så mektig i sin opphøydhet at den tillates å få rett når den tar feil», var det en som sa. Det å gi prisen til EU (2012) var knapt mer enn en gave Nobel- komiteen av EU-tilhengere ga til seg sjøl, som om de skulle ha gitt den til NATO. Men det kan jo hende at det også var andre grunner til at han ble fengslet, som konspirasjon med fremmede makter. Men det at modige mennesker får fredsprisen av gale årsaker er en gjenganger i historien om Nobels fredspris (Malala delte prisen med indiske Kailash Satyarthi). Nobelprisen passet for en gangs skyld godt med Nobels fredsvisjon, men da passet den Norge dårlig (…) Det er fast tradisjon for at hele det diplomatiske korps er til stede og kaster glans over Nobelseremonien. Men hva ville Alfred Nobel ha sagt, med tanke på ordene i hans testamente, gjentar: Prisen skal gis til «den som har virket mest eller best for nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt å organisere og utbre fredskongresser». De vil kanskje tro at regjeringen og Nobelkomiteen ikke turte gi prisen til Julian Assange i Wikileaks av politiske grunner og av frykt for USAs reaksjon. Men det at de fikk fredsprisen istedenfor eksempelvis Julian Assange, som i mange år har blitt utsatt for store overgrep for å ha avslørt noen av USAs krigsforbrytelser, er dessverre typisk. Prisen av 2021 var på samme måte, og i nesten like stor grad, en gavepakke som den i 2022. Han har skrevet to bøker som bygger på undersøkelser av hvordan prisutdelingene står seg i forhold til Alfred Nobels intensjoner med sitt testamente, og har konstatert at Reiss-Andersen, i likhet med sine forgjengere, helt ser bort fra Nobels juridisk bindende intensjon.