Avatar: The Way of Water

I tøffe tider trenger vi mer enn noensinne å drømme oss bort noen timer, og «Avatar: The Way of Water» gir oss akkurat det vi trenger nå.

På det tekniske planet får Cameron til ting ingen har gjort før ham: «Avatar: The Way of Water» ser gjennomført fantastisk ut, med design, verdensbygging og dataanimasjon som er helt uovertruffen. Det imponerer på en måte filmtrailere og YouTube-klipp aldri vil være i stand til å formidle. Han gir seg dessuten i kast med å vise konsekvensene av hvalfangst og gjør disse skurkene så hatverdige at det er en sann glede å se dem bli slaktet i finalen. Skuespillerne ble utsatt for et hardkjør igjen, mens Kate Winslet (som tidligere sverget på at hun aldri ville jobbe med Cameron etter lidelsene hun ble utsatt for på «Titanic») måtte trene seg opp til å være under vann over sju minutter i strekk under opptakene – og dermed slo verdensrekorden i å holde pusten på film. Da sier det jo seg selv at han insisterte på at store deler av «The Way of Water» ble spilt inn under vann, selv om det betød at han måtte finne opp et nytt kamera- og «motion capture»-system for å fange opp disse scenene. Jeg har stor sans for Cameron, men han ser ut til å være drevet av et behov for å drukne skuespillerne sine - og utsatte dem for livsfarlige situasjoner på settene til «The Abyss» og «Titanic». Klone-oberst Quaritch bærer på mye nag mot Sully og Neytiri, som allerede har kverket ham en gang - og han er villig til å gå veldig langt for å få hodet til Jake på et fat. Jorden er døende, og generalen Ardmore (Edie Falco) har fått i oppdrag å klargjøre Pandora som en ny koloni for menneskeheten. Deres oppdrag er å infiltrere Pandora som undercover-Na’vis, og spore opp opprørslederen Jake Sully. Det er også litt spesielt av denne tenårige ungjenta portretteres av nå 73 år gamle Sigourney Weaver, som gjør en veldig sympatisk og ektefølt «motion capture»-prestasjon her. Allikevel, selv til Cameron å være er «Avatar: The Way of Water» et risikoprosjekt uten sidestykke. Man bør aldri undervurdere James Cameron, som gjentatte ganger har stått på kanten av total katastrofe - bare for å hale seg i land med flere av de mest populære filmene noensinne skapt.

Science fiction-epos ; Regi: James Cameron ; Skuespillere: Sam Worthington, Zoe Saldana, Stephen Lang, Sigourney Weaver, Kate Winslet, m.fl. ; Premieredato: 14.

Det er riktignok fortsatt et av Hollywoods største mysterier hvordan Sam Worthington klarer å være mer karismatisk som blå animasjonsfigur enn som seg selv, og selv om oberst Quaritch fortsatt ikke er en veldig interessant skurk, har han i det minste mer å by på nå enn sist. Da gjør det fint lite at «Avatar: The Way of Water» ikke har så mye mer på hjertet utover å ta oss med til verdener vi aldri har sett før. Både fordi han i avataren sin er blitt omskapt til det han hater, men også fordi de blå pikslene gjør at Stephen Langs overspilte pastisj på en commanche-hatende John Wayne-karikatur kommer mer til sin rett. Det audiovisuelle er naturligvis på et overordnet plan ute av denne verden, selv om det noen ganger lugger – spesielt i scener der det i hovedsak er mennesker eller teknologi i fokus. Den omfattende andreakten i filmen tar seg all verdens med tid, og dykker bokstavelig talt ned i både naturen og kulturen til havfolket på Pandora. Nå skal det sies at «The Way of Water» befinner seg trygt i samme sjanger og fortellerkonvensjoner som forrige film. Både «Aliens» og «Terminator 2» ble de mesterverkene de ble fordi Cameron skjønte at han måtte bygge noe nytt oppå forgjengernes suksessformler, i stedet for å prøve å gjenta dem. En stund virker det som om det er dette det skal gå i. Denne gangen tapte han riktignok oscarstatuettene til sin ekskone (Katheryn Bigelow med «Hurt Locker»), men til gjengjeld var filmens virkelighetsflukt så oppslukende at mange fikk en depressiv reaksjon da de kom ut av kinosalen og inn i den virkelige verden igjen. Og ikke minst at da det selvlysende månestøvet på Pandora la seg og vi alle våknet fra vår kollektive Pandora-psykose, sto vi igjen med en temmelig konvensjonell og forglemmelig filmfortelling. Den superkommersielle og smått stormannsgale regissøren bak testosteronfylte Schwarzenegger-suksesser som «Terminator» og «Sanne Løgner» var i ferd med å spille inn verdens dyreste film i en gigantisk vanntank utenfor Mexico. Til å begynne med var jeg likevel engstelig for at de skulle få rett.

Det er 13 år siden originalen gikk på kino for første gang. Dette er alt du trenger å vite om Pandora før du ser den rykende ferske oppfølgeren!

Så er det på med 3D-brillene igjen. Det er 13 år etter at korporal Jake Sully (Sam Worthington) ble avatar og slo seg ned på månen Pandora sammen med ...

Se trailer: «Avatar: The Way of Water»0 seconds of 2 minutes, 27 secondsVolume 90%Press shift question mark to access a list of keyboard shortcutsTastatur-snarveierEnabledDisabledSpill av/PauseMellomromØk Volum↑Senk Volum↓Søk Fremover→Søk Bakover←Undertekster På/AvcFull skjerm/Avslutt fullskjermfSkru av Lyd/Skru På LydmSøk %0-9Neste– Monaco er et vidunderlig reisemål for folk som vet hva de ønsker02:39 facebook twitter Epost linkedin Lenkehttps://cdn.jwplayer.com/previews/HgNHYuXhKopiert Legg tilKopiertDirekte00:2502:0202:27Se mer02:39– Monaco er et vidunderlig reisemål for folk som vet hva de ønsker02:05Se filmtrailer av «The Homesman»02:01Se trailer: «Mr Turner»16:12The Wake Up Call02:08Takker «Lilyhammer» for «House of Cards»01:57Se filmtrailer: «Nebraska»01:41Se filmtrailer: «Tvillingene»02:32Se filmtrailer av «Unbroken»01:48Trailer «Timbuktu»01:38Se hvor raskt hun åpner en østersLukk «Avatar 2» er fascinerende gammeldagsFilm og serierTekst Øyvor Dalan VikVil du få varsel hver gang Øyvor Dalan Vik publiserer noe?Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.Ja takk! desember 2022En vakker, voldsom og oppsiktsvekkende tradisjonell storfilm.Social share DETTE ER SAKEN:Anmeldelse av filmen «Avatar: The Way of Water».

I vårt hode var nok ikke Avatar 2 en etterlengtet film; men James Cameron kan overraske, og behersker definitivt fortsatt kunsten med å underholde.

Om Avatar 4 og 5 faktisk blir en realitet avhenger nok i stor grad av om Avatar 2 leverer som forventet på kino – noe vi tror den har potensialet til. Anmelderen så filmen i 3D, på en IMAX-kino, noe som definitivt anbefales. [Her er den første Indy-traileren](https://www.lydogbilde.no/nyheter/film-tv/gled-deg-til-dial-of-destiny/)'Indiana Jones and the Dial of Destiny' har premiere 23. En setting som innbyr til smått 3D-onani, men som evner å forbløffe og fenge i det fantasifigurene leker seg med det våte element. Riktignok var hverken plottet, karakterene eller dialogen av en dimensjon som gav det en fortjent plass i filmhistoriebøkene, men Avatar ble (og er fortsatt) en av tidenes mest (økonomisk) suksessfulle filmer. [The Abyss](https://www.imdb.com/title/tt0096754/?ref_=nm_flmg_t_16_dr) (1989). Sjakktrekket denne runden er at Cameron har flyttet hovedfokuset fra Pandoras frodige jungel, til det utrolig fascinerende livet over, og under sjøen på den blå planeten. Den ene teknisk dårligere enn den andre – noe publikum gjennomskuet, og som etter hvert (på nytt) tok livet av formatet. I så måte er definitivt ikke Avatar 2 noe unntak. Da får det heller stå sin prøve at Sam Worthington lirer av seg den ene monologen mer håpløst selvhøytidelig og virkelighetsfjern enn den andre. Visuelt er det så bra at vi bortimot blir mentalt svimmel av enkelte scener. Sully har nå skaffet seg en rotekte Na’vi-familie med innfødte Neytiri (Zoe Saldan).

Alle hjerter i kinobransjen gleder seg, og ganske sikkert veldig mange publikummere også. Alle er spente. Er filmen bra? Vil den bli en supersuksess?

– Avatar: The Way of Water er rett i overkant av resultatene på Avengers: Endgame fra 2019, som var den forrige rekorden vi hadde i forhåndssalg. Forhåndslaget skulle jo tilsi den er ennå større, men vi har sett at forhåndsalg er større andel av totalen i de siste månedene, sier Jon Einar Sivertsen. desember ble filmen vist for pressen i IMAX-salen hos ODEON kino i Oslo. Om du kommer litt sent til jobb vil nok sjefen uansett være imponert over at du var på kino klokken 5 på morgenen,» skriver ODEON på sine nettsider. – Vi er godt fornøyde med forsalget. Alle er spente.

André er dypt imponert over James Camerons retur til Pandora, der de gigantiske romsmurfene ser bedre ut enn noen gang.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at The Way of Water er en av de flotteste filmene jeg noen gang har hatt gleden av å se på det store lerretet. The Way of Water er på mange måter et fint ekko av sin vellykkede forgjenger, men på mange måter er den også en raffinert forbedring på flere fronter. The Way of Water er en audiovisuell drømmeverden med enkle premisser, men også med det store løftet om å fortsette å utforske Pandoras vakre økosystem. Det er her filmen er på sitt aller beste: når karakterene bare prøver å tilpasse seg et liv utenfor sin komfortsone. Hvorvidt The Way of Water er en bedre film enn hiten fra 2009 er vanskelig å svare på i skrivende stund. Det blir litt rotete mot de siste tjue minuttene for Cameron, som vanligvis er så stram med historiefortellingen sin. Det er definitivt den mest imponerende «blockbuster» jeg noen gang har sett, for her smeltet hjernen min over det faktum at dataanimerte romsmurfer kunne se så bra ut. Det føles som at man selv flyter rundt med karakterene i det utenomjordiske havet og svømmer blant de mystiske bølgende. Dette fører til at Jake Sully blir mer en krigsgeneral enn en far, som så tvinger han, Neytiri og resten av Sully-klanen til å flykte til en vannstamme. Jeg må innrømme at det var litt vanskelig å venne seg til HFR-scenene i starten. Det er tøft å være leder nå man også har rollen som mentor, som klippe... I The Way of Water oppdrar han intet mindre enn fem slyngler, hvorav to skiller seg ut: den ene er Graces datter Kiri, som ble født ut av mystiske omstendigheter, og den andre er menneskevalpen Spider som tror han er Na'Vi.