Arbeidsmiljøloven

Retten til et godt arbeidsmiljø ble i 2022 lagt til i FNs bærekraftsmål. I Norge tenker vi at vi har kommet langt når det gjelder å jobbe med bærekraftig ...

Det er i stadig utvikling, og flere bransjer kommer til i 2023. Det er i henhold til Arbeidsmiljøloven arbeidsgiver som har hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men ansatte, og særlig tillitsvalgte og verneombud, har ansvar for å bidra. En del risikofaktorer kan vi ikke ta bort, de vil være en påregnelig del av jobben, derfor må vi også se på hva som kan være buffer-faktorer, hva som kan redusere belastningene. Vi kan ikke ta bort menneskene vi jobber med, de er grunnen til at vi jobber der, men vi kan se på hva slags utfordringer det gir i arbeidshverdagen, og hvordan vi kan organisere arbeidet og sette inn andre tiltak for å redusere slitasjen det gir over tid. Systematisk HMS-arbeid må altså handle om å tilegne seg kunnskap om arbeidsmiljø og risikofaktorer for bransjen, bruke gode verktøy for å kartlegge risikofaktorene på sin arbeidsplass, og så bruke resultatene av kartleggingen til å se på om det er noe i arbeidsmiljøet som skal endres, altså – organiserer, fordeler og gjennomfører vi arbeidet på en hensiktsmessig og bærekraftig måte? Det er de som utfører arbeidet som vet hva som er utfordringen i deres hverdag, og som også har løsningene. Det er utviklet for- og tilpasset ulike bransjer. Utvid partssamarbeidet til også å gjelde utviklingsarbeid, og jobb systematisk sammen for å utvikle arbeidsmiljøet, det er vinn-vinn for begge parter. Det er ikke bærekraftig hverken for den enkelte bedrift eller for samfunnet, og slett ikke for den enkelte ansatte. Kunnskap: vi må ha kunnskap om hvilke forhold i arbeidet som påvirker oss i arbeidshverdagen. Alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer». Dessverre er det ikke slik i alle virksomheter.