For tre år siden ble livet til Viktoria plutselig snudd på hodet. Siden hun fikk kompleks regional smertesyndrom (CRPS) har hun fått et helt nytt perspektiv ...
Ting er tøft, og ting tar tid, men det er da du vet du er på riktig vei. – Jeg er ikke i nærheten av å være like aktiv som før. – Jeg ønsker også veldig gjerne å kunne samle inn nok penger til at jeg kan dra til Spero klinikken i USA og få behandling for CRPS. Er det en underliggende årsak til smertene, så er det viktig å finne ut om den kan løses eller bedres på noen måte. – Dette er en klinikk jeg ikke kan støtte som medisinsk lege. – I dag er livet ganske annerledes i motsetning til før, og hva jeg hadde sett for meg. Da er jeg nødt til å prøve å finne en god balanse. Det har definitivt vært med på å forme mitt syn på livet. Jeg kommer alltid til å lære meg og gå igjen. Det er en sykdom full av påkjenninger og begrensninger, forteller Viktoria til Klikk.no Slik føles det for meg når smertene er på det verste, beskriver Viktoria. Hun legger ikke skjul på at det er et «smertehelvete» når anfallet inntreffer.
Bekhterevs sykdom: Da Martine som 25-åring fikk beskjed om at hun har en revmatisk sykdom, gikk den aktive jenta helt i kjelleren.
Jeg drømmer om å fungere så bra, at jeg kan være den mammaen jeg ønsker, og kunne være med på det meste sønnen min vil gjøre, sier Martine ærlig, og legger til: – Jeg ble lenge frarådet å gå til kiropraktor for en revmatisk sykdom, men for meg er det en behandling som har effekt. Jeg skammer meg ikke like mye, og jobber hele tiden med å ikke skamme meg i det hele tatt. Jeg hører gjerne på lydbok eller podcast samtidig som jeg strikker, og det har blitt en fin stund i løpet av dagen, forteller hun. Det å være låst til sofaen oppleves som noe fint når jeg har noe å drive med, og produserer fine klær. – Nå vet jeg med meg selv at alt er prøvd, og at det ikke var noen annen mulighet enn å bli ufør. Jeg forstår jo at det kan virke rart, men sannheten var at jeg presset meg til å trene, for å kunne klare å komme tilbake på jobben. – Jeg er aldri på null, men smerter på 2-3 oppleves som veldig overkommelige og en god dag. – Jeg har alltid elsket jobben min, og hadde funnet det som for meg var drømmeyrket. – For meg har det hele veien vært en «fallskjerm» at det finnes flere medisiner, og at én dag vil jeg finne den som fungerer for meg. – Med tanke på alder og livserfaring, så var jeg nok mer dømmende som person enn jeg er i dag. – Livskvaliteten var elendig, og jeg ønsket å kunne ha mer kapasitet til å være den mammaen jeg ville.
Hos Solveig Kloppen starter tankespinnet ofte klokken 04.00 om natten, merkelig presis. – Det siste året har jeg som oftest våknet av et mareritt om at jeg ...
Jeg håper Jens tenker litt på høstløk og skitne gulv og at også han må rydde i boden. Hva er jeg interessert i om dagen, egentlig? Jeg håper at han ikke bare tenker på Putin og storkrig. Jeg må sjekke i boden. Er jeg er i ferd med å bli dement? Det må jeg huske. Ikke jeg heller. Men han er jo ikke interessert i hoppbakker. I morgen må jeg si til Kjartan at jeg verken vil ha snitter eller minnestund. Hvorfor har jeg fått barn som ikke liker å gå på langrennsski? Har jeg sagt til Kjartan at jeg ikke vil ha snitter i minnestunden? Jeg vet ikke om jeg vil ha minnestund en gang.
Hos Solveig Kloppen starter tankespinnet ofte klokken 04.00 om natten, merkelig presis. – Det siste året har jeg som oftest våknet av et mareritt om at jeg ...
Jeg håper Jens tenker litt på høstløk og skitne gulv og at også han må rydde i boden. Hva er jeg interessert i om dagen, egentlig? Jeg håper at han ikke bare tenker på Putin og storkrig. Jeg må sjekke i boden. Er jeg er i ferd med å bli dement? Det må jeg huske. Ikke jeg heller. Men han er jo ikke interessert i hoppbakker. I morgen må jeg si til Kjartan at jeg verken vil ha snitter eller minnestund. Hvorfor har jeg fått barn som ikke liker å gå på langrennsski? Har jeg sagt til Kjartan at jeg ikke vil ha snitter i minnestunden? Jeg vet ikke om jeg vil ha minnestund en gang.