HBO Max, premiere 16. januar. ---. Spørsmålet om HBOs TV-dramatisering er like bra som det svært populære PlayStation-spillet det er basert på, det ...
Men det er i «The Last of Us», som i dommedagsserier flest. Vi har fått adrenalinkokende zombie-horror fra Sør-Korea, som Netflix-suksessen «All Of Us Are Dead» fra 2022. Joel, spilt av Pedro Pascal («The Mandalorian»), er en erfaren tøffing og smugler, preget av 20 harde år. Det er hennes Ellie som gir serien menneskeligheten en serie i denne sjangeren trenger. Vi er i 2023, 20 år etter at en soppkultur begynte å ta over mennesker, gjorde dem til ville monstre som bet og drepte alle de kommer over. De har alle handlet om hvordan mennesker og det menneskelige overlever klarer seg etter den store apokalypsen – enten det er pandemi, romvesener eller djevelen selv som er årsak.
Tv-serien basert på et av tidenes beste dataspill er ikke bedre enn sitt forelegg på absolutt alle punkter. Men heldigvis er den det på de aller viktigste.
De skildres med den samme tålmodige observasjonsevnen og menneskeligheten Mazin viste i «Tsjernobyl», og hvert eneste valg de tar, ikke minst de egennyttige, feige eller grusomme, bunner ut i en forståelig motivasjon som tvinger seeren til å spørre seg hvor annerledes man ville handlet selv i samme situasjon. Serieversjonen av «The Last of Us» er rettferdiggjort lenge før vi kommer til slutten. Det er menneskene som står i fokus her. Volden er i aller høyeste grad på plass, men sammenlignet med spillet tar de infiserte en mer tilbaketrukket rolle. Hvordan kan den egentlig heve eller tilføre noe til en fortelling som allerede er bortimot perfekt i sitt eget medium? Serien vrir riktignok på scenarioene og løser dem på nye måter, og mye som bare antydes i spillet – bifigurers forhistorier eller pandemiens utvikling de siste tiårene – vies her hele episodelange digresjoner. Og serieskaperne har full kontroll på premisset sitt her – dommedagen og zombie- og pestmetaforene har både et formål og en funksjon utover å den nihilistiske misere-fetisjeringen for eksempel «The Walking Dead» smykker seg med. Det er en grunn til at dataspillet fra 2013 som serien er basert på, får mye av æren for at mange endelig forsto at spillmediet er en fullverdig kunstform som fortjener en mer fremtredende plass i den moderne kulturfloraen enn å forvises til svette gutterom. Den eks-militære anleggsarbeideren Joel (Pedro Pascal fra «Narcos» og «The Mandalorian») lever et begivenhetsløst liv med sin datter og bror i Austin, Texas når det første utbruddet kommer i 2003. Og selvsagt holder en fascistisk politistat de overlevende i karantenesoner, igjen, for å beskytte dem fra de infiserte, som har blitt til blodtørstige zombier. Det er duket for road movie av ypperste kaliber. Nytt denne gangen er at zombiepesten ikke skyldes et virus, men noe så tilsynelatende tilforlatelig som en sporesopp.
Filmstudio: HBO · Sjanger: Drama · Skuespillere: Anna Torv Troy Baker Nick Offerman Pedro Pascal Bella Ramsey Ashley Johnson · Lanseringsdato: 15 januar 2023 ...
En av tidenes beste historier gjenfortelles på mesterlig vis som i noen tilfeller bare blir enda bedre av en håndfull overraskelser og nye karaktertolkninger. Det største av noen små minus er bare at serien også viser hvorfor spillmediet er best av alle siden noen øyeblikk mangler tyngde som følge av mindre tid med personene og mangel på interaktivitet. I starten er det litt merkelig å bli kjent med disse nye utgavene, men etter hvert som blandingen av det gamle grunnlaget og nye elementer setter seg er det lett å falle for disse personene igjen eller for første gang om du ikke har prøvd spillet. Akkurat hvordan skal jeg ikke røpe her siden det er en del av moroa, men selskapene spøkte ikke da de sa at serien endrer både store og små ting i tillegg til å plusse på noen ting. Selvsagt er det forståelig at historien må utfolde seg annerledes når å følge spillet til punkt og prikke ville satt skuespillere i fare, minsket mye av effekten i noen øyeblikk siden man ikke kontrollerer det hele eller sprengt både de økonomiske og tidsmessige rammene serien fikk denne sesongen, men samtidig er det litt skuffende å vite hvor mye bedre enkelte ting gjøres i kildematerialet. Topp dette med slående kinematografi og Gustavo Santaolalla sin nydelige musikk, så er det ingen tvil om at The Last of Us fortjener å bli en ny braksuksess for HBO på høyde med Succession og Game of Thrones. Noe som imponerer meg enda mer er hvor fremragende fremstilt de smittede i serien er. Derfor var jeg litt skeptisk da PlayStation Productions annonserte TV-serien basert på det første spillet, men heldigvis er resultatet den beste tolkningen av et spill vi har sett i TV- og film-verden. Lydene er som hentet fra spillene, mens sminke- og effekt-avdelingen blir forhåpentligvis overøst av priser og skryt fremover for hvor skummelt troverdige disse personene (skapningene?) er. For å sette det i perspektiv har jeg aldri hatt lyst til å følge hver episode av en serie når den slippes offisielt etter å ha fått tidlig tilgang, men jeg kan ikke vente på å se hver episode av The Last of Us på nytt når alle scener, spesialeffekter, dialoger og slik er finpusset i stedet for tidlige "screener"-utgaver. På denne måten underholdes og overraskes vi som kjenner historien inn og ut mens nye seere får gleden av enda mer informasjon om det gripende universet. Særlig når spillskaperen selv, Neil Druckmann, bestemmer seg for å nærmest bryte en grunnleggende forståelse av viruset for å avslutte sin episode på "mer kunstnerisk" vis...
Pedro Pascal tilfører noe forfriskende nytt til en (relativt) utslitt genre. forfatter Tor Aavatsmark Publisert 10.01.23 - 15:15.
I tillegg til det er serien en teknisk diamant, med kvalitet i alle ledd. The Last of Us er selvsagt ikke fri for action, og mengder av (til dels) splattende zombie-skyte-scener. Inntrengere ses utelukkende på som fiender, som enten bærer med seg smitte, eller som vil ta fra flokken det lille de har å leve av; forbilledlig illustrert av Kathleen (Melanie Lynskey) i en anarkistisk Kansas City. Joel fremstår til å begynne med som en iskald, kynisk kalkulerende drapsmaskin, som kun tar på seg oppdraget med å frakte Ellie ut ifra egeninteresse. Vi vil på det sterkeste oppfordre «folk flest» til å gi serien en sjanse. Spesielt gripende er episoden om sjefs-prepperen Bill (Nick Offermann) som har beleiret seg i sin egen lille forstadsbydel, med alle livets bekvemmeligheter. I Druckmanns apokalyptiske versjon av 2023 er demokratiske spilleregler kastet på båten, og man blir avhengig av «flokken» for å overleve. Det suksessrike spillet som The Last of Us er basert på, er i all hovedsak et skytespill der du spiller hovedrollen som Joel, med mål om å knerte flest mulig zombier. I sin varetekt har hun den enigmatiske jentungen Ellie (Bella Ramsey), som hun ønsker fraktet ut av byen, gjennom landet, til hovedkvarteret til opprørerne. En reise som har gjort ham kald, desillusjonert og følelsesmessig avstumpet. Motvillig tar Joel, og han «kamp-søster» Tess (Anna Torv) på seg oppgaven. En dag som begynner som alle andre dager, ender med at Sarah gir pappaen sin en gammel klokke; som hun har reparert for ham til bursdagsgave.
Anmeldelse: The Last of Us er intet annet enn en verdig og vellykket adaptasjon av det høyt elskede spillet. Her er vår dom.
For ikke å glemme de infiserte, som nesten er eklere enn de er i spillet. Det lover også godt for en potensiell adapsjon av The Last of Us Part II. I denne delen blir vi introdusert for karakterer vi verken har hørt om eller møtt før, og det er med på å gjøre historien og menneskene mer komplekse. For meg er det en personlig favoritt, men jeg vet at jeg ikke er alene om å tenke at fallhøyden til en adaptasjon er ganske så stor. Det fungerer fint, men på grunn av de gode endringene i den knallsterke første delen, føles det en smule forhastet mot slutten. Serien har absolutt potensiale til å bli vårens, om ikke årets beste. Her får vi en grundig forklaring på hva som faktisk fører til at verden går under, nemlig den ekte parasittsoppen cordyceps. Der mange spill-adapsjoner prøver å få plass til så mye action som mulig der det lar seg gjøre, velger The Last of Us dette innholdet med omhu. Spill -og serieskaperen, Neil Druckmann, har selv forklart at de bevisst har valgt å kutte mye av det actionfylte innholdet. Noe som er essensielt med tanke på historien. Mange var derfor spente på resultatet da det ble annonsert at historien til The Last of Us skulle adapteres til TV-skjermen. For etter å ha sett seriens ni episoder kan jeg, som en stor fan av spillet, endelig puste lettet ut og si:
Han er også en av serieskaperne. Du spiller Joel som får i oppdrag å følge unge Ellie på tvers av et apokalyptisk USA. Spillet har fire elementer som gjør at ...