Når produksjonsselskapene Starworks og Over Norge når har tatt over driften av Christiania Teater, plukker de opp underholdnings-tråden fra teaterets tidlige år ...
Forestillingen er også noe fremtung – men grepene som tas i siste del viser et teater som ønsker å utfordre seg selv. Sven Nordin gjør en sterk innsats for å redde inn kjapp fremdrift i de mange krisene Martin opplever i løpet av forestillingen. «Et glass til» starter med en standup-lignende scene av Christian Skolmen. Scenograf Øyvind Wangensteen har riktignok en smart plan med den tavla senere i forestillingen. Den er godt og morsomt spilt av fire drevne komedieutøvere. De jobber alle på videregående, og en nitrist skolehverdag hamres inn i scenografien allerede fra start. De har i alle fall levert en frydefull, folkelig fyllekule til håp og renselse i den (for mange) hvite måneden januar. Til tider minner det om en slags guttastemning i midtlivskrise med mye nærhet og klemmer, det er en høyst omsorgsfull og kosete kvartett. Særlig gjelder dette karakterenes problemer på hjemmebane. Energien filmen har i samspillet med elevene, og ikke minst i hemmeligholdet av drikkeprosjektet, mangler også til en viss grad i teaterversjonen. Stemningen stiger i takt med promillen, og forestillingen ender opp som en fatal fyllekule. Og det gjør underverker med dem – i alle fall til å begynne med.
Sven Nordin er strålende som historielæreren som har mistet piffen, og som finner seg selv igjen ved hjelp av forhøyet promille.