Forspoken

Med tanke på at jeg i konklusjonen på sett og vis vil anbefale Luminous Productions' semi-kontroversielle PS5-eksklusive tittel er det litt av en påstand å åpne ...

Det er dette du i hovedsak kommer til å drive med, og det er derfor spillet er gøy å spille. Jeg er ikke her for å fortelle deg at du tar feil, for filmsekvensene er for det meste forglemmelige og tenderer til å være forferdelige, og historien er bare brukbar, noe som i hovedsak er takket være at Frey og Cuff ender opp med å være en semi-likandes duo som samtidig gjør lite for å innovere spillet strukturelt. Selv om denne i utgangspunktet er dårlig forklart (et gjennomgangstema i spillet for øvrig) skal man holde inne sirkelknappen for å reise gjennom den åpne verdenen, og ved å parallelt låse seg inn på fiender i kamp får man en flott måte å føle seg smidig og rask på uansett hva man støter på. Skrivingen er faktisk ikke et stort problem helhetlig sett, og til tross for noe litt vel masete dialog ender Frey opp med å bli en mer helhetlig rollefigur enn jeg først hadde fryktet. Enda verre er det at dette tar opp så mye plass i de kritiske åpningstimene, men likevel feiler å forklare skikkelig spillets ulike elementer og hvordan de kombineres til en sammenhengende helhet. Selv om kameraet kan bli kranglete med så mange fiender på skjermen er kampene raffinert rundt parkour-bevegelsene, og det gjør underverker når animasjon, strategi og polering kommer sammen for å danne en smidig opplevelse. Spillet består av det vi vil kalle vanlige åpen verden-elementer, som grotter og fangehull, et enkelt utstyrssystem som kan oppgraderes ved hjelp av ressurser fra den åpne verdenen, forskjellige aktiviteter som kan gjentas og så videre. I Forspoken er du Frey Holland, som i spillets åpning ikke er stort mer enn en slyngel, lommetyv og innbruddstyv som prøver å få endene til å møtes der hun jobber mot å rømme fra New York med sin eneste ekte kompanjong: katten sin. Med tanke på at jeg i konklusjonen på sett og vis vil anbefale Luminous Productions' semi-kontroversielle PS5-eksklusive tittel er det litt av en påstand å åpne med, men tro meg, vi er langt ifra ferdige. Disse kan benyttes i tandem med hverandre, og særlig én formel kan ha flere bruksområder avhengig av hvordan du trykker inn avtrekkerknappen. Det virker som noe som ble snekret sammen på bare noen få måneder og mangler finpuss, narrativ sammenheng og noen som helst form for mekanisk eller strukturell mening. Det vil si, det er ikke direkte dårlig når du spiller det.