Dead Space

For de som er kjent med originalen vil nok grafikken imponere, men den største overraskelsen er kanskje at vår kjære hovedperson, Isaac Clarke, har fått tunge.

Fra bunnen av har spillstudioet Motive analysert og definert de mest sentrale komponentene som gjorde Dead Space til den suksessen det var, og satt seg som mål å gjøre alt bedre enn “forgjengeren”. Som når Disney tar en kjent og kjær film og sender den gjennom “live action”-maskinen, skaper ikke spillstudioene noe nytt ved å gi et spill ny grafikk og sende det ut i verden. Fordelene blir noe mer uklare når det er snakk om å relansere spill som egentlig ikke er så gamle, på samme plattform som de opprinnelig ble lansert på. Dead Space beskrives som et overlevelses-skrekkspill, så det er selvfølgelig rimelig at det må være noen sånne mekanismer inkludert, men akkurat her mener jeg at det gjør mer skade enn nytte all den tid all fokus er på skrekk, og ikke rydding på kontoret. I tillegg bør man alltid ha med helsepakker for når det begynner å skorte på liv, innhold for “stasis-modulen”, og diverse annet som kan ha verdi. Uten “ulovlig” emulering er du avhengig av en NES for å spille Final Fantasy. Dette signaliserer både hvor du har skutt og hvor det kan lønne seg å skyte mer. Fra utsiden og inn er dette en funksjon som virker kul. Vel inne i spillet er det egentlig ikke så mye å si om introen. Hvor ofte jeg faktisk gjorde det kan telles på én hånd hvor alle fingrene unntatt tommelen har blitt spist av en “Necromorph”. Både designet av områder og de forskjellige fiendene er laget for å skape den gufne stemningen man kan forvente. Etter å ha sett litt gameplay fra originalen er det unektelig en stor forbedring.