Journalist

Nå spør datteren min meg om politiet kommer for å ta oss, sier Christopher Jiron.

Så motivasjonen min er å være i kontakt med familien min og å være fri. Familien min og datteren min er motivasjonen min for å jobbe, sier Jiron før han forsvinner inn i en konferansesal. Det å være journalist nå, betyr å ofre mye, men han er fornøyd med at han fortsetter. De er ikke i umiddelbar fare, men de er ofre. Nå er jeg utenfor landet, og har løpt fra rollen min. – Jeg bekymrer meg, men de fleste i familien min er fra små landsbyer og har ikke så mye kjennskap til storpolitikken. Etter at han hadde vært en stund alene i Costa Rica kom kona og datteren etter, men Jiron har fortsatt foreldre, søsken, tanter, onkler og søskenbarn i Nicaragua. Han ble arrestert og dømt til 9 år i fengsel. Men han har ikke veldig tro på at regimet plutselig vil tillate kritiske ytringer og la onkelen gå fri. Datteren til Christopher Jiron er bare fire år gammel, men har forstått at noe stort er i ferd med å skje. Han sier parkene minner han om der han vokste opp, som er noe ganske annet enn storbyen han nå bor i sammen med familien. Han sier de har et helt likt tre utenfor huset deres i Nicaragua, før han forklarer at svaret på hva han gjorde ved grenseovergangen var ganske lett: