E du same? Du har jo blondt hår!». Utsagn som dette, får jeg slengt mot meg i tid og utid. Helt plutselig og uventet kommer de stikkende ordene og de ...
All den stoltheten og lykken jeg kjenner på når jeg får anledning til å ta på meg kofta. I dag er jeg kjempestolt over å kunne bruke det nordsamiske språket i flere anledninger. All gleden jeg kjenner når jeg kan pynte meg hver dag med samiske ringer, samiske øredobber og samisk ullsjal. «E du ikke litt høy til å være same da?», er også en av mange kommentarer jeg har truffet på i løpet av mitt 19 år lange liv. Jeg skal aldri slutte med arbeidet om å sikre og synliggjøre den sjøsamiske kulturen. Er jeg ikke same fordi jeg er blond?
Sametingsråd Runar Myrnes Balto og sametingspresident Silje Karine Muotka. Foto: Marie Louise Somby, Árvu/Sametinget. Oppdatert: Om 4 timer.
Alle må vite at de er likeverdige samer og at det samiske samfunnet ser og verdsetter deres bidrag. Derfor er det ikke så vanskelig å se hvorfor det for noen av dem føltes sårt og vanskelig at andre på høylytt vis fremmet det samiske og krevde rettigheter, som de for eksempel gjorde i forbindelse med Alta-saken. Vi ser på det som et infisert fornorsknings-sår som må behandles. Det må ha føltes dypt urettferdig for dem å bli utskjelt av andre samer når de kjempet for det samiske. Filmen er selvfølgelig godt egnet til å belyse fornorskningspolitikkens urett overfor det samiske, og er i så måte verdt å få med seg for alle og enhver. Jo, det er fordi det går rett i kjernen av hva fornorskningen har gjort med det samiske folket.
Gratulerer med dagen! I dag er det 6. februar, og vi feirer samenes nasjonaldag.
Nord for Trondheimsfjorden litt sludd og snø, regn på kysten, etter kvart regn også i indre strok. I store deler av Namdalen må folk belage seg på regn i dag. Det anbefales også å vurdere bruk av brodder, i tillegg til å beregne ekstra tid til transport og kjøring. Natt til mandag sendte meteorologisk institutt ut gult farevarsel for is i ytre strøk av Trøndelag. – Han ønsket ikke å bli reddet. Les også
Antall tromsøsamer har vokst raskt. Siden 1997 har det blitt fire ganger flere som har registrert seg i Sametingets valgmanntall. Den gang var det 433 samer i ...
Den norske kinofilmen «La elva leve» hadde premiere denne uka og har fått gode kritikker. På NRK kan du se serien «Vi lover et helvete».
Den svenske teikneserieskaparen Mats Jonsson tek utgangspunkt i si eiga familiehistorie for å fortelja soga om den svenske staten og samane.
Jonsson meiner at det han kan gjera for Sápmi er nett det å fortelja. Det er altså eit lite meisterverk Mats Jonsson har laga. Han set òg fokus på at alt ikkje er fryd og gammen i våre dagar. Boka bør bli lese av folk i heile Norden. Mellom anna freistar han å fortelja om eigen samiske idenitet, kvifor farfaren skjulte at han var same, fleire hundre år med slektssoge og forholdet med den svenske staten og det samiske folket. Og han kan plutseleg byta forteljarpossisjon – eller kanskje til og med bruka fleire på ei gong.
Innen sommeren kommer Sannhets- og forsoningskommisjonen med sin rapport om fornorskningspolitikken og uretten som ble begått mot samer, ...
I Norge utgjør fest og aktiviteter for barn og unge en sentral del av feiringen. Men det er også viktig i dagens kontekst. – Dette gir skolen en gylden anledning til å formidle kunnskap om det samiske, men også om tankesettet bak fornorskingen. Desto viktigere at utdanningsvilkårene for de samiske barna i dag blir tillagt like stor vekt som for de norske barna. Og kan vi være sikre på at fornorskingen er et tilbakelagt fenomen? Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydningen av fornorskingen frem til i dag.
Samenes nasjonaldag feires 6.februar og er felles for alle fire landene, Norge, Sverige, Finland og Russland, som har en samisk befolkning.
Vindkraftutbyggingen på Fosen der Høyesterett har dømt vindkraftkonsesjonen ugyldig er et grelt eksempel på uretten som fortsatt møter samenes kultur og næringsutøvelse. Mye urett er dessverre gjort, urett blir fortsatt begått mot et folk som er en viktig del av vår identitet. Det er interessant å studere vår nasjonsbygging og samenes rolle i den. Dette var en betegnelse brukt om en eldre steinalderkultur det ble gjort arkeologiske funn av i nærheten av Alta. Samer og det vi omtaler som nordmenn, levde side om side i mange tusen år, men kulturene tok litt forskjellige retninger da jordbruket kom. Men samene har sin status begrunnet i at de ved nasjonsdannelsen var minoriteter som ble tilhørende forskjellige land.
Da Astrid Ingebjørg Swart vokste opp følte hun ofte på utenforskap knyttet til sin samiske bakgrunn.
Romerikes Blad er en del av Amedia, og vi er ansvarlig for dine data. Da Astrid Ingebjørg Swart vokste opp følte hun ofte på utenforskap knyttet til sin samiske bakgrunn. Astrid (49) forteller om en tøff ungdomstid: – Jeg følte ofte på utenforskap
Som en av mange fornorska samer i Norge er ikke dette en dag jeg er vokst opp med å feire, det er en dag som jeg først husket datoen på for noen år siden. Sånn ...
Og hvis du møter en same er det hyggelig hvis du sier gratulerer med dagen, da kan du si «Lihkku Beivviin», som betyr nettopp det. Brikkene som manglet har etter hvert kommet på plass, men det er min oppgave å holde de der. Det er min oppgave å ta vare på den samiske identiteten min, lære mer om kulturen og språket jeg har blitt fratatt, om historien vår. For ikke å glemme at en fem år gammel gutt Før sa jeg «jo da, jeg er helt norsk», nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal svare. Sånn er det nok for mange, og for nordmenn uten samisk bakgrunn er det gjerne en dag som ikke ofres så mange tanker. Det hun var blitt lært opp til at var riktig, både av samfunnet, men også av de norske myndighetene. Selv om hun aldri sa noe, har det alltid vært noen brikker som har manglet for meg. Dette er en direkte konsekvens av assimileringspolitikken Norge førte. Hun lot kulturen og språket forbli en hemmelighet hun tok med seg i grava i 2002. [i Norge har samene status som urfolk](https://snl.no/urfolks_rettigheter), og i FNs generalforsamling er urfolk anerkjent som folk på lik linje med andre folk, med rett til selvbestemmelse? Halvparten av min samiske slekt var for eksempel helt vanlige bønder på et småbruk i Kåfjord i Nord-Troms.
Samenes nasjonaldag 6. februar er en kulturell markering for det samiske folket. På denne dagen i 1917 tok den første samiske kongressen sted i Trondheim.
Å være samisk er en del av meg og jeg tenker ofte på mine forfedre som har kjempet hardt for sitt samiske språk, liv og identitet, som de har skapt. Jeg ønsker også at majoritetsbefolkningen og hele verden skal kunne ta del av det.» [Sápmi](https://unric.org/no/samene-ett-folk-fire-land/), som strekker seg over de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland. Deres minoritetsstatus betyr kort fortalt at de har spesielle rettigheter og at [deres kultur, tradisjoner og språk er beskyttet av loven](https://news.un.org/en/story/2015/08/507642). februar](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager-kalender/kalender/samenes-nasjonaldag) er en kulturell markering for det samiske folket. Det er så mye uvitenhet om samer og det skaper fordommer», forklarer hun.
Å styrke samiske språk, identitet og kultur er et viktig del av NRKs oppdrag.
NRK har derfor også et ansvar for å belyse og inkludere de samiske perspektivene i saker som berører samer, samtidig som vi skal slippe til de samiske stemmene. I dag er vi i NRK ekstra stolte av å by hele Norge til fest for å feire den samiske nasjonaldagen. Som allmennkringkaster har vi et stort ansvar for å styrke demokratiet og dyrke opplevelsen av fellesskap. Vi i NRK har fortalt mange historier om enkelthendelser og konsekvensene av disse. I tillegg er det tydeliggjort at vi skal fremme samiske talenter, tekstforfattere, komponister og artister. NRK har et særskilt ansvar for å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur.
Nasjonsbyggerne så det som problematisk at landets yttergrense i nord og øst besto av en stor andel samer og kvener/norskfinner, og andre nasjonale ...
Det er gledelig at vi opplever mer av samisk kultur og tradisjon i populærkulturen. Det er flaut og skammelig hvordan vi har behandlet samer, og dette skjer i vår tid. Vi som ikke er samer, burde vist mer stolthet og nysgjerrige på vår egen urbefolkning.
Det finnes ikke juksesamer, femtilapper, nysamer eller elitesamer. Tvert imot er alle samer likeverdige og gode nok.
Men det vi uansett bør kunne gjøre, er å forsone oss med hverandre i Sápmi. Alle må vite at de er likeverdige samer og at det samiske samfunnet ser og verdsetter deres bidrag. Derfor er det ikke så vanskelig å se hvorfor det for noen av dem føltes sårt og vanskelig at andre på høylytt vis fremmet det samiske og krevde rettigheter, som de f.eks. Det gjenstår ennå å se om vi kan forsone oss med uretten staten og storsamfunnet har påført oss som folk. Filmen er selvfølgelig godt egnet til å belyse fornorskningspolitikkens urett overfor det samiske, og er i så måte verdt å få med seg for alle og enhver. Jo, det er fordi det går rett i kjernen av hva fornorskningen har gjort med det samiske folket.
Nasjonsbyggerne så det som problematisk at landets yttergrense i nord og øst besto av en stor andel samer og kvener/norskfinner, og andre nasjonale ...
Det er gledelig at vi opplever mer av samisk kultur og tradisjon i populærkulturen. Det er flaut og skammelig hvordan vi har behandlet samer, og dette skjer i vår tid. Vi som ikke er samer, burde vist mer stolthet og nysgjerrige på vår egen urbefolkning.
TROMSØ (VG) Aili Kristine Eira (23) er både reindriftssame og student i Tromsø, som karakteren hun spiller i NRK-serien «Vi lover et helvete».
– Det er fint at serien viser frem samisk kultur på ulike måter. Det syns jeg er trist. Hun utelukker heller ikke en fremtid i politikken. Jeg tror jeg har en annen forståelse og et annet forhold til naturen enn det mange andre kanskje har. – Det er jo naturlig, fordi alle har et bilde av hvordan ulike grupper er. Sistnevnte hadde kinopremiere før helgen, og handler om kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdragetutbyggingen av Alta-KautokeinovassdragetAlta-aksjonen er en konflikt som pågikk fra slutten av 60-tallet til begynnelsen av 80-tallet, hvor samiske interesser og miljøverninteresser kjempet mot utbygging av vannkraft i Indre Finnmark. Det er litt nytt. Torjer Olsen er professor og instituttleder for Senter for samiske studier ved UiT – Norges arktiske universitet. Mens faren hennes har rein, har moren vokst opp i en fornorsket familie. – Det er ikke engang fordi jeg er same, men fordi jeg er nordlending. Hun håper serien kan bidra til mindre stigmatisering av samer. VG møter 23-åringen i sentrum av Tromsø.